En friskt og optimistik filmsnutt om hvordan vi kan velge å se på Portugal – som et alternativ til krise fokuseringa:
Portugal – The place to grow
Reply
Mat- og vinmessen SISAB 2013 i Lisboa
Hyggelige mennesker, god stemning og mange smaksprøver
Vi deltok i år for første gang på Portugals største mat- og vinmesse, SISAB, i Lisboa. Her møtte 600 portugisiske produsenter 1500 potensielle kunder fra 110 land. Jeg observerte svært mange kinesiske kunder på søk etter nye produkter og kontakter. Få skandinaviske.Messen foregikk i den flotte Atlantic Pavillion. Mange av de portugisiske utstillerne var vinprodusenter, og vi smakte oss gjennom et stort antall viner. Vi begynte klokken 10 og da var det selvsagt viktig å spytte ut. Men utpå ettermiddagen var vi ikke så nøye med det. Vinkurs fikk vi også med oss. Vi smakte også mange matprodukter; fisk, ost, kjøtt, kaffe mm. Portugal har utrolig mye å by på, mere enn de fleste nordmenn og andre er klar over. Vi knyttet mange gode kontakter som vi vil følge opp i tiden fremover.
Andalusiske fragmenter
I november har vi vært på en ukes rundreise i Andalusia. Vi har vært i området flere ganger før, så vi hadde både planer og forventninger. Ved siden av å se byer og landskap så ønsket vi å snakke med folk, spise god mat (=tapas) og drikke god vin. Og det gjorde vi!
Vi besøkte først venneparet Rolf og Anne Gerd fra Tromsø som har et rekkehus nede ved sjøkanten på et sted like sør for Malaga på Costa del Sol. Her hadde jeg min golf debut på ni hulls bane. Fikk til noen gode slag men forbedringspotensialet er uendelig stort. Artig opplevelse som absolutt frister til gjentakelse. Vi spiste god hjemmelaget mat, drakk god vin og jeg startet dagene med morgenbad. Herlig!
Fra Costa del Sol kjørt vi inn i Andalucia mot Ronda. Vi klatret raskt opp til over 1000 meters høyde og passert på veien flere av de hvite byene, Pueblos Blancos.
Casares i Andalucia
Vi stoppet i flere av dem. De var forskjellige men de var kjennetegnet ved at alle husene var hvite og at de hadde fantastisk beliggenhet ofte på og rundt klippeformasjoner. Lunsjen tok vi i landsbyen Gaucin. Det var søndag og stille i byen. Vi droppet tilfeldigvis inn på den enkle lokale tavernae El Puente. Og det var et lykketreff. Stedet hadde vunnet priser for sine tapasretter og verten var tydelig stolt av det. Fantastiske tapas basert på lokale råvarer. Mørnet svinekjøtt som var kokt lenge (i vin?) smakte himmelsk. For et sted! Det var nesten så vi ble igjen for å spise tapas til kvelds. Anbefales! Continue reading
Den store generalstreiken 14. november
Vi var i Sevilla under den store generalstreiken (Huelga General) den 14. november. Streiken var en koordinert aksjon i Spania og Portugal med sympatistreiker over hele Europa (men ikke i Norge!).
Folket marsjerer i gaten i Sevilla
Gatene var fylt av hundretusener av mennesker som protesterte mot nedskjæringer av sosiale ytelser og pensjoner, privatisering og forverring av arbeidsvilkårene.De streikende gikk hardt ut mot bankene, Troikan og Tyskland. Mange portugisere mener at tyskerne utnytter krisen og at det er tyskerne som opp gjennom årene har tjent mest penger på de store infrastrukturprosjektene i regionen. Se denne filmen (5 min) som oppsummerer noen av disse synspunktene.
Merkel ikke populær
Filmen ble forbudt vist på tysk TV i forkant av Merkel sitt seks timers besøk i Lisboa den 12.11..
Alle minibanker i sentrum ble teipet over med klisterlapper og teip og noen ble også ødelagte. Men ellers i Sevilla gikk streiken relativt rolig for seg.
Flere var uenige i streiken og mente den var unødvendig og ikke hadde noen effekt annet enn å skade landenes økonomi ytterligere. Og streiken skaper selvsagt ikke flere arbeidsplasser eller øker nasjonalproduktet. Men streiken er viktig for å uttrykke misnøye og frustrasjon og for å vise at man ikke er alene men står sammen. For det er selvsagt også en kamp om fordeling av byrder, penger og makt.
Streiketogene gjennom gatene med de store historiske byggverkene illustrerer jo nettopp at ingenting er varig. Både Spania og Portugal har tidligere opplevd storhetstider og perioder med fattigdom og nød. Og det vi ser i dag er at regionen er i krise, en krise som kan komme til å vare i flere tiår og som jeg tror vil endre regionen.
Porto – et entusiastisk byportrett
Anne koser seg med tapas og vin ved Douros elvebredd
Jeg er nyforelsket i Porto. Byen som har gitt navnet til sitt land, har en masse sjarm å by på og den treffer deg mitt i hjertet. Den belevne og bereiste NRK journalisten Torkjell Berulfsen har omtalt Porto som sitt favorittreisemål fordi den har en unikitet og en autensitet som få andre byer har. Han sier i et intervju at «den er en gammel by marinert i sin egen historie og kultur. Og i denne marinaden er det mye portvin». Godt sagt men byen har mye mer å by på enn portvin, og fotball.
Porto er en millionby og utkantene preges av at dette er Portugals viktigste industri- og handelsområde. Innbyggerne er stolte av byen sin og de er stolte av det de produserer; sko, klær, mat, vin og industriprodukter.
Elven Douro deler byens sentrum i to men seks store bruer gir gode forbindelser – også til fots via den fantastiske stålbroen Ponte Dom Luis 1.
Krisen i Portugal – lys i tunellen?
Den økonomiske krisen i Portugal merkes for stadig flere. Ledigheten øker og er nå oppe i 16 %, og ungdomsledigheten (under 25 år) er på 25 %. Køene foran nødhjelps stasjonene øker, stadig flere greier ikke å betale for sine forpliktelser, bedrifter går konkurs og bygge- og infrastruktur prosjekter stopper opp. Flere offentlig eide selskap som flyselskapet TAP og energiselskapet EDP skal privatiseres. Statsbudsjettet for 2013 strammer fortsatt kraftig inn og skatter og avgifter økes. BNP er prognostisert til å bli minus 3 % i 2012 og minus 1% i 2013. Dette mener mange eksperter er alt for optimistisk.
Den vanskelige balansegangen mellom å kutte kostnader og samtidig stimulere økonomisk utvikling er ikke lett. Mange portugisere (og andre europeere) mener man nå har strammet for mye inn og at det er umulig å få til vekst i økonomien med de rammebetingelser som nå gjelder. Det er stadige streiker mot kutt i lønninger, pensjoner, privatiseringer og forverring av arbeidsvilkårene. Men Portugal må også forholde seg til at de etter å ha mottatt krisehjelp, delvis er i lomma på «Troikaen», EU, IMF og EBU.Statsministeren i Portugal Pedro Passos Coelho (Social Democratic Party – PSD) sa i en tale tidligere i høst at han trodde de økonomiske nedgangstider i landet kommer til å snu i 3. kvartal 2013. Det er det ingen av de portugiserne jeg snakker med som tror på! Continue reading
Gourmet mat i Lisboa til norske pizza priser
Det er mange gode restauranter i Lisboa, men her som i andre byer er variasjonen stor både mht pris og kvalitet.Vi har selvsagt bare besøkt noen få. For å spare deg for mulige skuffelser så har vi her tre strålende anbefalinger å komme med. Og da er jo den ovale weekenden berget, selvsagt krydret med litt shopping og kulturelle opplevelser etter eget eller andres ønske. Here it is:
Flor de Laranja– marokkansk mat og stemning på sitt beste i Bairro Alto. Bare 18 sitteplasser og en ansatt, Rabea Esserghini, som lager maten, servere den og er stemningsskaper.
Tore, Rabea og Anne
Bare la henne bestemme – det blir best sånn. Prøv gjerne tangine med lam eller kylling. Og la de magiske kryddersmakene og musikken henfør deg til paradis.Restauranten ble i 2011 kåret av Tripadvisor sine anmeldere til en av de beste i Lisboa uansett kjøkken, og får fortsatt stråelende omtaler.Vi betalte sånn ca 70 euro inkl tips for oss to. Sterk anbefaling. Stengt søndager
Tasca da Esquina i Campo do Ourique området er en av flere restauranter som den kjente portugisiske kokken Vitor Sobral driver. Her serveres små retter tilsvarende tapas, men på portugisisk heter det petiscos. Du kan la kokken servere deg dagens fire, fem eller seks retters meny eller bestille selv fra utvalget. Fantastisk mat og godt vinutvalg.Prøv gjerne rå og marinert klippfisk og tunfiskretten, Autum Salteado. Lite og intimt sted med hyggelig og servicevennlig betjening. Bestill gjerne plass nært kjøkkenet så får du mere atmosfære. Vi betalte ca 75 Euro for oss to for mange små og gode retter og en flaske god Douro vin. Sterk anbefaling. Stengt søndager.Takk Christian for tipset!
Siste: Mandag 22. oktober 2012 var 22 kjøkkensjefer fra Norge gjester her. Det velger jeg å ta som et kvalitetstegn.
Esperanca er en enkel men meget god italiensk restaurant i Bairro Alto området. Rustikt og hyggelig sted som hver gang vi har vært der er fullt av folk, de fleste en del yngre enn oss. Vi spiste full pakke og jeg fikk den største grappaen jeg har fått noen gang. Nesten på grensa til uforskammet. Nydelig enkel, god og rett frem italiensk mat, som på de gode italienske i Italia. Både pizza og pasta. Prøv gjerne carpaccio av klippfisk eller tunfisk, svart pasta med reker og og selvsagt en god tiramitsu til dessert. Anbefales. Betalte totalt ca 65 euro for oss to inkl tips.
Generelle tips:
Bestill bord på forhånd så slipper du å bli skuffet.
Bor du sentralt så ta taxi. Den koster ca 40 – 50 kr og så kommer du rett frem.
Tips på restaurant. Jeg betaler mellom 5 og 10 % når jeg er fornøyd. Hvis ikke ingenting eller svært lite.
Jeg kan garantere gode matopplevelser på alle disse tre stedene. Og så er det i tillegg meget hyggelige steder med hyggelige mennesker som i sum gir dere gode opplevelser. Enjoy!
.
Stor Leonard Cohen konsert i Lisboa
I går var vi på Cohen konsert i Pavilhão Atlântico sammen med ca 12.000 andre fans. Og gamlingen på 78 år holdt på i over 3 timer inkludert en liten pause. Et utsøkt og samspilt band på seks medlemmer pluss de tre engledamene i koret ga oss en fantastisk konsert.
Cohen live
Konserten er en del av Cohen sin Europa turne i 2012 som han kaller Old Ideas. Vi storkoste oss og taket løftet seg nærmest på slutten da han avsluttet med I’m Your Man, Hallejuhah og Take this Waltz. En ydmyk verdensartist som sammen med sitt band og korister ga oss en meget god konsert og en uforglemmelig opplevelse. Kanskje vi sees igjen.
Og arenaen var storslått. Byggets form minnet sterkt om skissen til gullegg planene i Tromsø. Se mer info på Pavilhão Atlântico.
Algarve på sitt beste i september og oktober
Nå i starten på oktober så er det lite liv på strendene på øyene utenfor Olhão Badevaktene og strandkafeene har pakket sammen og det har også den store hopen av turister. Og badebåtene har gått over til vinterruter.
Anne og Tore bader ved Armona (Foto: Kaja)
Men 25 grader i lufta og 18-19 grader i vannet er jo akkurat perfekt for oss nordlendinger.
Jeg mener at september og også oktober er de beste månedene på Algarve kysten, i alle fall på den østlige delen der vi holder til. Har også gode erfaringer i november, men da er det mere værmessig ustabilt. Mindre folk, behagelig temperatur og lavere priser. Både Ryanair og Norwegian flyr ennå til Faro. Og passer ikke det så flyr man til Lisboa og tar toget til Algarve, koster 28 euro på 1. klasse. Sjekk avgangstider mm her. Nydelig reise som ikke tar mer enn ca 3,5 timer. Vær velkommen!
Salg på «Polet»
Portugal er et interessant men for mange ennå et uoppdaget vinland. Vin er billig her og du kan få en grei bordvin ned i en euro pr liter hvis du tar med dunk og handler direkte fra vinhandler. Men jeg kjøper som regel min vin hos supermarked kjedene, hvor vinutvalget av portugisiske viner kan være meget bra.
Jeg kan kjøpe god vin til mellom 2 og 3 euro, men det er et meget godt utvalg av “kvalitetsviner” til mellom 3 og 6 euro. Og det er jo som kjent noe billigere enn i Norge. En flaske rød Periquita koster f.eks. her 4 euro og hjemme på polet koster den kr 108, dvs 3,5 ganger dyrere. Og det blir jo da ennå hyggeligere når det er salg på vin. Denne uken har supermarkedkjeden Pingo Doce tilbud om kjøp to betal for en eller kjøp fire betal for tre.
Douro Tinto Gadiva Reserva 2009
Jeg kjøpte meg to flasker rød Douro, Gadiva Reserva 2009, og betalte 7 euro, for den ene. God vin med fin frukt, lang ettersmak og fin syrebalanse. Bra med tanniner i vinen gjør at du ennå kan lagre den i noen år, hvis du vil.
Det er mye god vin å velge mellom. Men pris/kvalitet forholdet er ikke alltid like lett å finne ut av. Jeg har kjøpt god Douro eller Dão vin til 3 euro og dårlig vin til 8 euro. Det spennende med det er at du kan gjøre funn, men nedsiden er at du kan bli skuffet. Men vi lærer og det er en hyggelig og lærerik kunnskapsreise. Jeg har kjøpt vinbibelen Vinhos de Portugal 2011 av João Paulo Martins og bruker den aktivt. Den er på portugisisk, men da får vi jo litt språkkunnskap på kjøpet.