Porto update mars 2015

Porto er en by jeg trives i. Og det er det flere og flere som gjør. Avisen The Guardian kåret nylig Porto til en av de 10 mest attraktive ”alternative city breaks in Europa”. De skriver at det er mye mer å gjøre her enn å sitte på bar og sippe portvin. Selv om det jo heller ikke er å forakte. Byen har masse sjarm og kreativitet å by på i en atmosfære av gammel konservativ image. Porto er jo en av Europas eldste byer. Her skjer mye både kulturelt, arkitektonisk og næringsmessig.

I gammelbyen Ribeira, Baixa og Cordoaria, på nordsiden av Douroelven, er det i dag stor aktivitet og det virker som den økonomiske optimismen er tilbake.

Ribeira gammelbyen i Porto

Ribeira gammelbyen i Porto

Flere av de gamle husene restaureres og selges både til portugisere og utlendinger. Spesielt er små leiligheter med ett soverom (T1) populære. Kvadratmeterprisen for en 50-60 m2 nyrestaurerte leiligheter ligger på pluss/minus 2000 euro.

På sørsiden av Douroelven finner vi Vila Nova de Gaia. Her holder portvinshusene til og de innbyr til omvisninger i portvinslagrene og smaksprøver. Her er også flere gode restauranter og en hyggelig promenade langs elva. Fra gammelbyen Ribeira til Gaia kan du spasere over broen Ponte Louis I. Turen tar ca 15-20 minutter.

Kulturhuset Casa da Musica lengre opp i byen byr på en spektakulær arkitektur og er tegnet av den kjente nederlandske arkitekten Rem Koolhaas. Her er det nesten daglig konserter.
Og fotballaget i Porto gjør det bra for tiden. En fotballkamp på deres nye stadion Estadio do Dragao anbefales.

Er du interessert i å sykle så lei deg en sykkel og dra på sykkelveier vestover til Foz og Matosinhos.

Sykkelbåten på Douro

Sykkelbåten på Douro

På tilbake turen kan du like vest for brua Ponte da Arabida ta sykkel med deg på en liten båt over elva til andre sida og sykle tilbake via Gaia.

Men for meg er det beste bare å vandre sakte rundt i byen. Nyte en kaffe eller et glass  vin, øl eller portvin og en lett lunsj på en av de mange god restaurantene i byen. Nye tapasbarer og andre matsteder finner du mange av. Og det er både god mat, hyggelig stemning og billig. En god flaske vin koster ute ca 15 euro, og du får husets vin for ca 10 euro. To personer spiser godt ute for 50-60 euro – all inclusive.

Tre gode restauranttips er Restaurante Reitoria (tapas nede og restaurant oppe), Caldeireiros og Restaurante O Cacola. Jeg har spist på alle flere ganger og har vært svært fornøyd. Men det er mange gode å velge mellom. Bruk Tripadvisor!

Port wine for dummies

Etter flere besøk og smakstestinger på portvin i Porto – og andre steder – kommer her et kjapt innføringskurs om portvin.

Portvin lages i hovedsak fra fem av de mest vanlige vindruene fra Dourodalen og må tappes på flaske i Portugal hvis den skal kunne kalles portvin. Vinen inneholder fra 19 – 22 % alkohol og nytes best med en temperatur på 16-18 grader – noen foretrekker dem kjøligere ned mot 12 grader. Portvin er en av de mest lagringssterke viner som fins.

Portvin  ble opprinnelig laget fordi engelskmennene som drev handel med Portugal ønsket en sterkvin som holdt seg godt og som var lett å transportere. For å oppnå dette tilsatte man litt brennevin til vinen for å øke styrken og holdbarheten, noe som ikke må sammenlignes med dagens produksjonsmetode for portvin. Engelske handelsmenn engasjerte seg sterkt i vinproduksjonen på 16 og 1700 tallet og derfor bærer mange av de viktigste portvinshusene engelske navn – Croft, Sandeman, Taylor, Offley – og her er til og med et hus med norsk opprinnelse – Wiese og Krohn.

Vi kan dele portvin inn i fire hovedtyper: Ruby, Tawny, White og Rosè. Sistnevnte er en ny portvinsstil som bør drikkes ung og kald. White produseres fra hvite druer etter samme metode som Tawny, drikkes kald og kan blandes f.eks. med tonic.

Portvinslager hos Croft

For meg er portvin mest synonymt  med de røde og smaksrike LBV (Ruby) – og gylne Tawny vinene. Prosessen starter med at druene plukkes i Douro, presses og legges i gjæringstanker. Etter ca 2 dager stoppes gjæringsprosessen ved at det tilsettes  druebrennevin til mosten. En del sprit til fire deler most. Da bevares ca halvparten av druesukkeret, noe som gir den sterke og karakteristiske sødmen i portvinen. Vinen lagres så over vinteren hos produsentene i Douro dalen og transporteres i mars ned til lagerbyggene (lodges) i Porto.
Continue reading

Olhão – mitt byportrett

Mitt første møte med Olhão (uttales oljao) var i 2006. Byen virket den gang litt sliten med mange ruiner, skitne gater, løshunder og et industrielt preg. Noen kalte den også for Algarves ”Ugly Duck”. Men vi likte byen og omgivelsene og husprisene var mye lavere enn i Spania. Kort fortalt endte det hele med at tre familier gikk sammen og kjøpte en fireroms ferieleilighet i en ny boligblokk i Avenida 16 Junho, like ved fiskerihavna i Olhão. Siden da har vi vært her både to og tre ganger hvert år, og min kone Anne og jeg bodde her i til sammen tre måneder høsten 2012.

Siden 2006 har byen hatt en meget positiv utvikling, og har i dag ca 42.000 innbyggere. Det er bygget nytt teater, det gamle hospitalet er restaurert og er blitt byens nye bibliotek, det er bygget et nytt kjøpesenter (Ria Shopping) og byen er forskjønnet med flere parker samt oppgraderte bygninger og infrastruktur. Det nye fem stjerners hotellet Real Marina med tilliggende leilighetsbygg vest i byen har også betydd mye, og har vært med på å gi byen et løft som turistby og  bidratt til å bedre byens restaurant- og turisttilbud. Men byen har allikevel beholdt sitt særpreg og er ikke en typisk turistby som andre byer lengre vest på Algarve kysten. Olhão har sjel og rustikk sjarm.

For oss som  “bor” her og selvsagt også for besøkende er det  svært gledelig at byen fremstår som renere og mer velstelt enn tidligere. Byens grønnkledde renholdsdamer gjør en strålende jobb. Byens løse hunder er nå et sjeldnere syn og hundeskit i gatene er det nå langt mindre av. Det samme gjelder for hundeglammet om nettene.
IMG_4228 IMG_4232 IMG_4227Olhao

Gammelbyen med sine marokkansk inspirerte hvite kubeformede hus med takterrasser, alle ulike og satt sammen  i labyrintmønster – som en arabisk medina – har absolutt sin sjarm. Og byen blir da også kalt The Cubist Town. Araberne okkuperte Algarve (som kommer fra arabisk Al Gharb) fra det 8. århundre til det 13. århundre. Den første steinbygningen var kirka som ble bygget i 1698. Bygningenes kubistiske stil er således ikke bygget av araberne men ble på 18 og 1900 tallet bygget av lokale folk med inspirasjon og gode kontakt til Nord-Afrika, som er bare 230 km unna.  Denne tilhørigheten kommer også til syne i mattradisjoner, språk og i det lokale kulturlivet. Les mer her.

Old town i Olhao

Old town i Olhao

Byen Olhão (navnet betyr stort øye) er grunnlagt med basis i fiskerivirksomhet tilbake på 1600 tallet og er i dag en av Algarves største fiskerihavner. Byen har flere fiskemottak og fabrikker som blant annet produserer hermetikk basert på sardiner, tunfisk og makrell som fiskes i nærheten. Et kjente varemerke herfra er Manna.  I dag har byen også betydelig og økende aktivitet knyttet til turisme.

Byens storhetstid var på begynnelsen av 1900 tallet. Da hadde byen store inntekter fra fiskerivirksomheten. Det var hele 80 hermetikkfabrikker og mange rike fabrikkeiere. I denne perioden ble det bygget mange flotte hus i Arte Nouveau stil. Mange av disse er dessverre revet eller er dårlig vedlikeholdt. Men går du rundt i gammelbyen og i hovedgata – Avenida da Republica – så ser du flere slike hus med flotte ornamenter, fargerike fliser og nydelige smijerns rekkverk på balkongene. Se historisk film her.

Olhão fikk status som by i 1808. Dette skjedde etter at 17 fiskere dro med båten Bom Sucesso (dekorert med et stort øye) over Atlanteren for å fortelle den da forviste kongen Joao den VI at Napoleons tropper var drevet ut av Portugal. For denne farefulle og heroiske ferden ble Olhão utnevnt til Village of the Resoration og ble by. Folket i Olhão var de første i Portugal som gjorde opprør mot de franske okkupantene og den 16. Juni 1808 ble de kastet ut. Denne dagen er byens offisielle ”nasjonaldag” og ga også navn til gata der vi bor. En kopi av båten Bom Sucesso ligger i dag oppankret nede ved i byens sentrum.

Byens fotball lag Olhanense som vant den nasjonale ligaen i 1924, har i de senere årene vært tilbake i eliteserien. Det har bare gått sånn passe og de rykket ned i fjor og spiller nå i andre divisjon. Blant fotballtilhengerne i området står Benfica meget sterkt og er nærmest som et ekstra ”Bylag” for Olhão.

Byens sjel er for meg knyttet til tre ting; folkene, gammelbyen og sandstrendene utenfor.

Folk i Olhão er hyggelige men det tar ofte tid å komme innpå dem. De er som mange portugiserne reserverte og litt ”stolt” tilbakeholden. Rundt fiskerihavna der vi bor er tonen tøff og det kan være livlige utover ettermiddagene med øldrikkende fiskere og skjellplukkere som har heftige diskusjoner. Men vi er aldri utrygge.

Gammelbyen med sine hvite hus og labyrintgater er alltid koselig å være i. Her kan man fort gå seg bort, men det er en del av sjarmen. Mange hus er restaurert og her bor folk og det drives butikk -og restaurantvirksomhet.  Flere gode nye restauranter er åpnet de siste par årene, og ved siden av tradisjonelle portugisiske restauranter finner du gode kinesiske- og indiske restauranter, samt sushi restaurant og tapasbarer. Olhão er nå absolutt også verdt et besøk for å spise god og fersk sjømat. Jeg trives også godt på jazzbaren Cantaloupe som ligger ved mathallene ned ved havna.  For i byen er det ingen disco- eller nattklubb tilbud, og jeg savner det heller ikke.

De to store mathallene med stort utvalg av fisk og grønnsaker er en fantastisk tilbud for oss matinteresserte. Og hver lørdag kommer det i tillegg en masse bønder kjørende inn med ferske og billige råvarer fra Alentejo. Ferske skjell plukkes i store mengder av lokale folk i hele Rio Formosa, og kvalitetskontrollen er etter vår erfaring god.

En viktig kvalitet med Olhão er de store sandstrendene i nasjonalparken Rio Formosa. Området her øst for Faro kalles Sotavento og ligger i le for kjølige vinder fra Atlanterhavet. Statusen som nasjonalpark gjør at strender, våtmarksområder, dyre- og fugleliv er beskyttet mot inngrep. Badebåtene går fra sentrum i Olhão og tar deg til Armona, Culatra og Farol. (se artikkelen om de tre paradisiske øyene).

Jeg liker å sykle og tar meg gjerne en sykkeltur på sykkelstien Ecovia til Fuzeta eller Tavira. Turen fra Olhão til Tavira er på 28 km. Her må du først følge hovedveien 4 km til du tar av til F.tes Santas, da kommer du etter noen hundre meter (hold til venstre) inn på sykkelstien.

Så JA jeg anbefaler et besøk til Olhão. Men du må ikke bare haste gjennom. Du må bruke noen dager i byen og området, kjenne på stemninga og senke skuldrene. Først da tror jeg du vil få en følelse av Saudade.

 

Portugal News

Her er litt fakta om Portugal pr august 2014.

Attraktive Portugal:

–       Akvariumet i Lisboa, Oceanarium er av Tripadvisor kåret til det nest beste i verden
–       Lisboa er tidligere kåret av Tripadvisors brukere til den byen i verden som gir tredje mest verdi for pengene og er kåret til topp tre med hensyn til hjelpsomme innbyggere
–       Alentejo er av leserne til USA Today i år kåret til den beste vin regionen å besøke   (Trip back in time, the food is rustic and authentic, unique wines)
–       I en tidligere avstemming i år i samme avis er Portugal kåret til det beste landet å  besøke i Europa

Demografi:

–       Skillsmisseraten er på 70 %, nest høyst i Europa
–       Fødselsraten i 2013 er lavest i Europa ,7,9 pr 1000 innbygger. Gj.sn. i EU er 10.
–       Mange ungdommer flytter fra landet. Kommer de tilbake? Store regionale forskjeller
–       Befolkningen eldes. Andelen eldre økes og pensjonene er lave.
–       Samlet folketall i landet falt i 2013, og er nå ca 10,42 mill mennesker

Været:

–       Våteste juli måned i 2014 siden årtusenskiftet
–       Tredje kaldeste juli siden årtusen skiftet
–       Algarve sies å ha det mest California lignende været i Europa; varme og tørre somre og konsentrerte regnperioder om vinteren

Økonomi:

–       Statsfinansene er i bedring. Men statsgjelda er fortsatt høy og investeringene faller
–       Handelsbalansen er skjev og det ser ut til å forverre seg utover i 2014
–       Noen banker sliter ennå. Hva er egentlig verdien på eiendeler og  utestående fordringer?  Siste er problemene i Banco Espirito Santo som kom overraskende på  mange. Her vil sikkert dukke opp flere lik i skapne!?
–       Arbeidsledigheten er fortsatt høy, 14,1 %
–       Næringslivet sliter og mange mindre butikker og restauranter er slått konkurs

Tre små paradisiske øyer

Portugal sommer 2010 (19)

Strandliv på Armona

Søker du stillhet og ro? Bilfri sone? Lengter du etter en lang hvit sandstrand med rent blått hav nesten helt for deg selv? Dette kan du finne selv mitt i høy sesongen i nasjonal reservatet Ria Formosa. Det strekker seg fra Faro i vest til spanskegrensen i øst.  Er du i Olhão så kan du fra havneterminalen i sentrum ta badebåter ut til stedene Armona, Culatra og Farol. Alle sjarmerende steder, men med forskjellig preg.

Armona er nærmest og båtturen hit tar ca 15 minutter. Stedet ligger på sandøya Ilha de Armona. Stedet særpreges med mange velstelte fritidshus, et par tre små butikker samt noen få kafeer og restauranter. De fleste har åpent kun i sommer sesongen. Anbefaler restaurant Tolhinas for nydelig fersk sjømat. Du kan enten benytte strendene på begge sider av kaianlegget du kommer til eller du kan velge gå over til andre siden, ca 20 minutters spasertur. Her finner du lange strender med få folk. Et par strandkafeer er åpne i sesongen.

Båtturen til Culatra er samme båten som går til Farol. Hvis båten går til Culatra først så tar turen ca 30 minutter. Culatra er et aktivt lite samfunn bestående av små enkle hus og her fins skole, barnehage, et par butikker og fire restauranter. De som bor her lever av fiskerier og det er et yrende liv i havna av fiskere som reparerer utstyr og gjør klart til nye turer. Du kan også her gå over til andre siden av øya, Ilha de Culatra. Turen tar ca 15 minutter. Når du kommer til andre siden kan du også fortsette langs stranda til Farol, og da må du beregne ca 45 minutter i tillegg.  Dette er en nydelig tur og kjøper du med deg en liten lunsj ( det er ingen kafeer på veien) så kan du stoppe underveis og nyte strandlivet med meget god plass, og du trenger ikke badebukse.

På badebåten

På badebåten

Båtturen til Farol – som på portugisisk betyr fyrtårn – tar ca 40 minutter hvis båten går direkte. Farol særpreges av mange sjarmerende feriehus og har et mer utbygd og hipt strandtilbud enn de andre to stedene. En spasertur på ca 10 minutter tar deg til andre siden av øya hvor du finner du en sjarmerende strandbar – som anbefales. Her selges ved siden av drikkevarer små enkle og  gode matretter. Om sommeren kan du også bestille massasje time her. Restauranten  A-do-Joao kan også anbefales for fersk og velsmakende sjømat. Er det sesong for skjell så prøv det!

Dersom du ikke rekker badebåten tilbake – eller at du ikke kommer med fordi den er full – så kan du leie taxi båt. Da kan du også få med deg solnedgangen og spise middag før du drar tilbake. Fra Farol koster taxibåten 35 euro for inntil fem personer.  Du kan også ta båt fra Faro til Farol og hotellet Real Marina i Olhão har eget båt tilbud. Om sommeren går badebåtene fra Olhão ca en gang pr time.

Det fins også muligheter for å leie fritidshus på alle disse øyene.

Bokanmeldelse; Lisboa av Ola Innset

Lisboa - en roman om Lisboa, livet og kjærligheten

Lisboa – en roman om Lisboa, livet og kjærligheten

Dette er Ola Innset sin debut roman. Og etter min er det en vellykket debut. Han skriver om livet, kjærligheten, om Lisboa og om portugisisk væremåte. Hovedpersonen møter en portugisisk jente som er på interrailtur i Oslo. De forelsker seg og han bestemmer seg for å flytte etter henne til Lisboa. Boka handler mye om den norske guttens møte med en jente fra et annet land og en annen og for han ukjent kultur. Gjennom hovedpersonens observasjoner og ofte morsomme funderinger blir vi involvert i en ung gutts kjærlighetsliv, og hans syn på portugisere, portugisisk omgangsform og tenkemåte. Som roman er den en lettlest og underholdende bok som jeg koste meg med å lese. Som reise guide i Lisboa holder den absolutt mål. Men kanskje går den i litt for kjente løyper i Lisboa, i alle fall for de av oss som har vær der mange ganger selv. For lesere som ikke har vært i Lisboa før, så tenker jeg at boken absolutt må pirre reiselysten og nysgjerrigheten til dette for mange nordmenn litt ukjente landet. Skal jeg våge meg på et terningkast så blir det en svak femmer. God lesing og god reise!

 

Førjulstur til Lisboa

Anne og jeg fikk lyst til å forkorte mørketida med å dra på en ukestur til Portugal tidlig i desember. Tre dager i Lisboa og fire dager på Algarve synes vi så ut som en god kombo, og det ble det. Nydelig vær, hyggelige folk og mange gode opplevelser.

Jeg må innrømme at det  var litt rart for en tromsøværing å være til Lisboa i førjulstida. Julepynta gater og julemusikk til tross, det var ikke helt det samme som hjemme i Tromsø med julelys, nordlys,mørketid og masse julesnø. Men vi koste oss i godt vær og med turer i byen og i parkene. Og som vanlig var vi opptatt av å finne gode restauranter, og det fant vi!

Vi bodde på det utmerkede Hotel Fenix Garden i nærheten av Eduardo VII parken. Herfra hadde vi kort vei til det meste. Vi synes det var nydelig å bo i nærheten av parken slik at vi kunne starte dagen med en trimtur. Herfra er det ikke langt til kjøpesentret til Corte Ingles. Her fant vi i underetasjen gode lunsjrestauranter. Vi likte tapas restauranten best. Ta plass ved disken og bestill etter lyst og behag. God mat, hyggelig stemning og wine by the glas.

Skal du ha et godt sjømat måltid med grillet tigerreker, sjøkreps eller hummer så anbefaler jeg Cervejaria Ramiro. Meget hektisk og vanskelig å få bord. Men det går unna så vær ikke redd for litt køståing. Fantastisk mat og sjarmerende hektisk. Vi hadde ca 1 kg grilla store tigerreker (scampi) til oss to og det var passe 🙂

Vi besøkte også Tasca da Esquina som vi har vært på flere ganger før. Og vi ble ikke skuffet denne gangen heller. Vi bestilte denne gangen bare forretter – tapas inspirert – og wine by the glas. Maten var meget bra, vinen utmerket og servicen upåklagelig. Vi hadde en kelner som kunne mye om portugisisk vin og han tok oss med på en fantastisk vintur. Vi smakte viner som fikk “englene til å synge”. Bedre kan det ikke bli. Anbefales. Bestill bord og husk at de har to bordsettinger.

Portugal quiz

I anledning av at seks tromsøværinger nylig var på tur i Porto og Dourodalen så laget vår egen quizmaster Stein en quiz konkurranse som vi alle lærte meget av og som jeg derfor gjerne deler med våre portugalvenner. Inviter venner og bekjente til mat og vin og del opp i  lag slik at det blir litt sunn og artig konkurranse ut av det. Kanskje et portugisisk lag mot et norsk lag? Lykke til!

Continue reading

Dourodalen – Portugals vinoase

Følgende inspirasjonsinnlegg er skrevet av GU i anledning av at seks “tromsøværinger” skal på tur til Porto og Douro dalen i oktober 2013.

Douroelven, kalt Duero i Spania, er en av de mektigste elvene i Europa. Den strekker seg over 927 km gjennom den iberiske halvøy. Langs 112 km representerer den grensen mellom Spania og Portugal, og fra grensen til Porto renner den i ca 200 km gjennom Dourodalen.  Elva er stor og rolig etter å ha blitt «temmet» av en rekke dammer.

Togreisen innover dalen går for å være en av verdens vakreste togreiser på grunn av landskapet utenfor togvinduene.  Jernbanestasjonene, både i Porto og i dalen, er også vakkert utsmykket med håndmalte veggfliser – azulejos.

Fjellene beskytter dalen fra kjølig og fuktig vær; i nord Serra de Alvo, Serra de Padrela og Serra de Bornes. Mot vest stiger det 1400 meter høye Serra do Marão, som et pålitelig skille for tåke og fuktig vær fra Atlanteren, og til tider, et overskyet Porto.

Landsbyen Pinhao (langt oppe i dalen) sies å være svært sjarmerende.

Dourodalen står på UNESCOs verdensarvliste – Alto Douro Wine Region[1].

Douro

Continue reading

Tøffe tider for portugiserne

portugal-flag

Portugal i vinden

Dagliglivet i Portugal og i vår by Olhão rusler videre. Men samfunnet og menneskene merkes selvsagt av krisen. Butikker og restauranter stenger. På det nye store kjøpesenteret som ble åpnet her i byen for fem år siden blir det stadig mer ledig areal. Folk har mindre penger og bruker dermed mindre. Usikkerheta om fremtida gjør at folk ønsker å spare penger, noe som forsterker problemene for forretninger og restauranter Omsetninga av boliger er fortsatt på et lavmål. I en boligblokk her i Olhão stod arbeidet lenge stille, og banken måtte overta til slutt. Leilighetene som hittil er solgt er i all hovedsak solgt til utlendinger. Portugiserne sliter med å få lån i banken fordi kravene til egenkapital har økt og de stiller meget strenge krav til låntakerne.

Portugiserne er sindige folk. Men de er urolige for fremtida. Mange anklager politikerne for korrupsjon, dårlig krisehåndtering, og at de har gitt for mye etter for de krav som troikaen stiller. Folk jeg snakker med sier at ingenting vil bli som før og de har ingen tro på politikere som sier at man vil oppnå  konjunkturoppgang fra 2014. Til det oppleves krisen som for fundamental. Andelen av eldre over  65 år øker og er nå på 19%. De fleste av disse lever på minstepensjon som er på 485 euro pr måned. Mange eldre må derfor prioritere hardt og nedprioritere blant annet bruk av helsetjenester. Og når antall barnefødsler pr innbygger er blant de laveste i Europa, så blir det i fremtiden ennå færre verdiskapere versus pensjons- og hjelpemottakere.

Arbeidsledigheta øker og antall arbeidsledige er nå 900.000 dvs en ledighet på 17,7 %. Det betyr at man må skape enormt mange nye arbeidsplasser – og det er vanskelig å se hvordan man skal greie det i et Europa som sliter og hvor alle landene er nødt til å gjøre det samme. For nøkkel til løsning på krisen er å få næringslivet i gang med jobbskaping! Greier man ikke det så vil krisen forsterke seg!