I november har vi vært på en ukes rundreise i Andalusia. Vi har vært i området flere ganger før, så vi hadde både planer og forventninger. Ved siden av å se byer og landskap så ønsket vi å snakke med folk, spise god mat (=tapas) og drikke god vin. Og det gjorde vi!

Vi besøkte først venneparet Rolf og Anne Gerd fra Tromsø som har et rekkehus nede ved sjøkanten på et sted like sør for Malaga på Costa del Sol. Her hadde jeg min golf debut på ni hulls bane. Fikk til noen gode slag men forbedringspotensialet er uendelig stort. Artig opplevelse som absolutt frister til gjentakelse. Vi spiste god hjemmelaget mat, drakk god vin og jeg startet dagene med morgenbad. Herlig!

Fra Costa del Sol kjørt vi inn i Andalucia mot Ronda. Vi klatret raskt opp til over 1000 meters høyde og passert på veien flere av de hvite byene, Pueblos Blancos.

Casares i Andalucia

Vi stoppet i flere av dem. De var forskjellige men de var kjennetegnet ved at alle husene var hvite og at de hadde fantastisk beliggenhet ofte på og rundt klippeformasjoner. Lunsjen tok vi i landsbyen Gaucin. Det var søndag og stille i byen. Vi droppet tilfeldigvis inn på den enkle lokale tavernae El Puente. Og det var et lykketreff. Stedet hadde vunnet priser for sine tapasretter og verten var tydelig stolt av det. Fantastiske tapas basert på lokale råvarer. Mørnet svinekjøtt som var kokt lenge (i vin?) smakte himmelsk. For et sted! Det var nesten så vi ble igjen for å spise tapas til kvelds. Anbefales! Deretter kjørt vi til mot Ronda. På vei inn mot byen så vi at svarte skyer hang over byen. Temperaturen falt i løpet av noen få kilometer fra 15 grader til 3 grader og et intenst regnskyll ble avløst av haggelstorm. Veien ble hvit og det la seg et tynt lag med slaps på bilene. Nesten som å være i Tromsø. Men dagen etterpå skinte solen fra klar himmel og vi fikk sett Ronda og landskapet omkring i hele sin velde.

Puente Nuevo i Ronda

Ronda kan knapt beskrives men må oppleves. Den gamle byen ligger som en øy oppå en klippe og forbindes til «fastlandet» med tre broer. Den største Puento Nuevo var ferdig i sin nåværende form i 1793 og er en enorm konstruksjon som har overlevd både jordskjelv og tidens tann. Ronda har en av de eldste tyrefekterarenaer i Spania, opprinnelig fra 1785. Her er i dag kun tyrefekting i tre dager under fiestan i septemeber. Siste dagen ble vi utenfor tyrefekterarenen oppsøkt av en eldre herre som tilbød oss «a guiding tour in beautiful Ronda». Cirka en time for 10 euro. Vi takket ja til Fransisco og fikk en uforglemmelig tur rundt i Ronda krydret med litt historiske fakta men mest anekdoter og fortellinger, formidlet på en  sjarmerende blanding av engelsk, tysk og spansk.

Francisco og meg i Ronda

Alt mens han gikk i solid tempo , røykte og prata og hilste på folk vi møtte. Han fortalte ærlig at han mente alt var bedre før – under Franco. Da var det orden i landet og ikke krise som nå! Han om det.
Kommer du til Ronda, så finner du Fransisco utenfor tyrefekterarenaen. Han fortalte mens han smilte lurt at tyrefektinga på siste fiesta var en katastrofe. Tyrene og matadorene var «malada» og folk som hadde betalt 100 euro for billettene ble lurt! Fransisco anbefales på det varmeste! Hils ham!Vi spiste mye tapas i Ronda. Vårt aller beste tips er EntreVinos. Liten tett plass med stort vinutvalg, gode tapas, tett og hyggelig stemning.

Ronda er også et godt utgangspunkt for fotturer i fjellet og sykkelturer. Om våren arrangeres her blant annet et stort turløp og offroad sykkelritt i området, 101 km de Ronda.

Etter Ronda kjørt vi til Sevilla hvor vi har vært mange ganger før og trives godt. Blant annet fordi de har et enormt utvalg av tapasbarer. Og byen er fantastisk bare å være i. Du vandrer rundt  blant enorme historiske bygninger og monumenter, som vitner om tidligere storhet og rikdom.

Vi spiste mye tapas i Sevilla. Ikke alt var like bra. Her er mange tourist traps. Mine beste tips er: Taberna el Panduro , Eslava og Taberna El Papelon. Gode og vellagde tapas, god vin , mye folk og hyggelig stemning. For uforglemmelige lune sandwicher og kalde øl prøv El Patio San Eloy, både på grunn av maten og stemninga.

Mitt beste råd er at du finner dine egne plasser. Og da følger du det gamle rådet om å gå inn der det er fullt av folk, og hvor du gjerne må stå litt i kø. Det er de beste plassene, nesten alltrid! I tillegg kan du finne god hjelp i Tripadvisor,  båd til å finne sted og å finne frem. Vi betalte for oss to mellom 40 og 50 euro for mange tapas, god vin og kaffe. Men da tok vi hele måltidet en plass. Er man litt kjent i byen er det hyggelig å vandre rundt – ta en tapas eller to på flere plasser. Det er slik mange sevillianere gjør det!

Få gjerne også med deg en Flamenco forestilling. Vi var på Auditorio Alvarez Quintero. Tok en time og kostet 18 euro. Greit nok. Been there done that!

Oppsummert så hadde vi en fantastisk uke i Andalucia. Og vi skal tilbake dit – mange ganger. Og november er en god måned å reise i området. Behagelig temperatur, mindre folk og lavere priser. For juli og august skal du bare glemme, i alle fall i Sevilla. Her kan det bli over 40 – 45 grader og det er ikke jeg skapt for å oppholde meg i, annet en kort tid i badstua!