Port wine for dummies

Etter flere besøk og smakstestinger på portvin i Porto – og andre steder – kommer her et kjapt innføringskurs om portvin.

Portvin lages i hovedsak fra fem av de mest vanlige vindruene fra Dourodalen og må tappes på flaske i Portugal hvis den skal kunne kalles portvin. Vinen inneholder fra 19 – 22 % alkohol og nytes best med en temperatur på 16-18 grader – noen foretrekker dem kjøligere ned mot 12 grader. Portvin er en av de mest lagringssterke viner som fins.

Portvin  ble opprinnelig laget fordi engelskmennene som drev handel med Portugal ønsket en sterkvin som holdt seg godt og som var lett å transportere. For å oppnå dette tilsatte man litt brennevin til vinen for å øke styrken og holdbarheten, noe som ikke må sammenlignes med dagens produksjonsmetode for portvin. Engelske handelsmenn engasjerte seg sterkt i vinproduksjonen på 16 og 1700 tallet og derfor bærer mange av de viktigste portvinshusene engelske navn – Croft, Sandeman, Taylor, Offley – og her er til og med et hus med norsk opprinnelse – Wiese og Krohn.

Vi kan dele portvin inn i fire hovedtyper: Ruby, Tawny, White og Rosè. Sistnevnte er en ny portvinsstil som bør drikkes ung og kald. White produseres fra hvite druer etter samme metode som Tawny, drikkes kald og kan blandes f.eks. med tonic.

Portvinslager hos Croft

For meg er portvin mest synonymt  med de røde og smaksrike LBV (Ruby) – og gylne Tawny vinene. Prosessen starter med at druene plukkes i Douro, presses og legges i gjæringstanker. Etter ca 2 dager stoppes gjæringsprosessen ved at det tilsettes  druebrennevin til mosten. En del sprit til fire deler most. Da bevares ca halvparten av druesukkeret, noe som gir den sterke og karakteristiske sødmen i portvinen. Vinen lagres så over vinteren hos produsentene i Douro dalen og transporteres i mars ned til lagerbyggene (lodges) i Porto.
Continue reading

Førjulstur til Lisboa

Anne og jeg fikk lyst til å forkorte mørketida med å dra på en ukestur til Portugal tidlig i desember. Tre dager i Lisboa og fire dager på Algarve synes vi så ut som en god kombo, og det ble det. Nydelig vær, hyggelige folk og mange gode opplevelser.

Jeg må innrømme at det  var litt rart for en tromsøværing å være til Lisboa i førjulstida. Julepynta gater og julemusikk til tross, det var ikke helt det samme som hjemme i Tromsø med julelys, nordlys,mørketid og masse julesnø. Men vi koste oss i godt vær og med turer i byen og i parkene. Og som vanlig var vi opptatt av å finne gode restauranter, og det fant vi!

Vi bodde på det utmerkede Hotel Fenix Garden i nærheten av Eduardo VII parken. Herfra hadde vi kort vei til det meste. Vi synes det var nydelig å bo i nærheten av parken slik at vi kunne starte dagen med en trimtur. Herfra er det ikke langt til kjøpesentret til Corte Ingles. Her fant vi i underetasjen gode lunsjrestauranter. Vi likte tapas restauranten best. Ta plass ved disken og bestill etter lyst og behag. God mat, hyggelig stemning og wine by the glas.

Skal du ha et godt sjømat måltid med grillet tigerreker, sjøkreps eller hummer så anbefaler jeg Cervejaria Ramiro. Meget hektisk og vanskelig å få bord. Men det går unna så vær ikke redd for litt køståing. Fantastisk mat og sjarmerende hektisk. Vi hadde ca 1 kg grilla store tigerreker (scampi) til oss to og det var passe 🙂

Vi besøkte også Tasca da Esquina som vi har vært på flere ganger før. Og vi ble ikke skuffet denne gangen heller. Vi bestilte denne gangen bare forretter – tapas inspirert – og wine by the glas. Maten var meget bra, vinen utmerket og servicen upåklagelig. Vi hadde en kelner som kunne mye om portugisisk vin og han tok oss med på en fantastisk vintur. Vi smakte viner som fikk “englene til å synge”. Bedre kan det ikke bli. Anbefales. Bestill bord og husk at de har to bordsettinger.

Dourodalen – Portugals vinoase

Følgende inspirasjonsinnlegg er skrevet av Guri Ugedahl i anledning av at seks “tromsøværinger” skal på tur til Porto og Douro dalen i oktober 2013.

Douroelven, kalt Duero i Spania, er en av de mektigste elvene i Europa. Den strekker seg over 927 km gjennom den iberiske halvøy. Langs 112 km representerer den grensen mellom Spania og Portugal, og fra grensen til Porto renner den i ca 200 km gjennom Dourodalen.  Elva er stor og rolig etter å ha blitt «temmet» av en rekke dammer.

Togreisen innover dalen går for å være en av verdens vakreste togreiser på grunn av landskapet utenfor togvinduene.  Jernbanestasjonene, både i Porto og i dalen, er også vakkert utsmykket med håndmalte veggfliser – azulejos.

Fjellene beskytter dalen fra kjølig og fuktig vær; i nord Serra de Alvo, Serra de Padrela og Serra de Bornes. Mot vest stiger det 1400 meter høye Serra do Marão, som et pålitelig skille for tåke og fuktig vær fra Atlanteren, og til tider, et overskyet Porto.

Landsbyen Pinhao (langt oppe i dalen) sies å være svært sjarmerende.

Dourodalen står på UNESCOs verdensarvliste – Alto Douro Wine Region[1].

Douro

 

 

 

 

 

Continue reading

Mat- og vinmessen SISAB 2013 i Lisboa

PORTUGAL FEBR 2013 233

Hyggelige mennesker, god stemning og mange smaksprøver

Vi deltok i år for første gang på Portugals største mat- og vinmesse, SISAB, i Lisboa. Her møtte 600 portugisiske produsenter 1500 potensielle kunder fra 110 land. Jeg observerte svært mange kinesiske kunder på søk etter nye produkter og kontakter. Få skandinaviske.Messen foregikk  i den flotte Atlantic Pavillion. Mange av de portugisiske utstillerne var vinprodusenter, og vi smakte oss gjennom et stort antall viner. Vi begynte klokken  10 og da var det selvsagt viktig å spytte ut. Men utpå ettermiddagen var vi ikke så nøye med det. Vinkurs fikk vi også med oss. Vi smakte også mange matprodukter; fisk, ost, kjøtt, kaffe mm.  Portugal har utrolig mye å by på, mere enn de fleste nordmenn og andre er klar over. Vi knyttet mange gode  kontakter som vi vil følge opp i tiden fremover.

Gourmet mat i Lisboa til norske pizza priser

Det er mange gode restauranter i Lisboa, men her som i andre byer er variasjonen stor både mht pris og kvalitet.Vi har selvsagt bare besøkt noen få. For å spare deg for mulige skuffelser så har vi her tre strålende anbefalinger å komme med. Og da er jo den ovale weekenden berget, selvsagt krydret med litt shopping og kulturelle opplevelser etter eget eller andres ønske. Here it is:

Flor de Laranja– marokkansk mat og stemning på sitt beste i Bairro Alto. Bare 18 sitteplasser og en ansatt, Rabea Esserghini, som lager maten, servere den og er stemningsskaper.

Tore, Rabea og Anne

Bare la henne bestemme – det blir best sånn. Prøv gjerne tangine med lam eller kylling. Og la de magiske kryddersmakene og musikken henfør deg til paradis.Restauranten ble i 2011 kåret av Tripadvisor sine anmeldere til en av de beste i Lisboa uansett kjøkken, og får fortsatt stråelende omtaler.Vi betalte sånn ca 70 euro inkl tips for oss to. Sterk anbefaling. Stengt søndager

Tasca da Esquina i Campo do Ourique området er en av flere restauranter som den kjente portugisiske kokken Vitor Sobral driver. Her serveres små retter tilsvarende tapas, men på portugisisk heter det petiscos. Du kan la kokken servere deg dagens fire, fem eller seks retters meny eller bestille selv fra utvalget. Fantastisk mat og godt vinutvalg.Prøv gjerne rå og marinert klippfisk og tunfiskretten, Autum Salteado. Lite og intimt sted med hyggelig og servicevennlig betjening. Bestill gjerne plass nært kjøkkenet så får du mere atmosfære. Vi betalte ca 75 Euro for oss to for mange små og gode retter og en flaske god Douro vin. Sterk anbefaling.  Stengt søndager.Takk Christian for tipset!

Siste: Mandag 22. oktober 2012 var 22 kjøkkensjefer fra Norge gjester her. Det velger jeg å ta som et kvalitetstegn.

Esperanca er en enkel men meget god italiensk restaurant i Bairro Alto området. Rustikt og hyggelig sted som hver gang vi har vært der er fullt av folk, de fleste en del yngre enn oss. Vi spiste full pakke og jeg fikk den største grappaen  jeg har fått noen gang. Nesten på grensa til uforskammet. Nydelig enkel, god og rett frem italiensk mat, som på de gode italienske i Italia. Både pizza og pasta. Prøv gjerne carpaccio av klippfisk eller tunfisk, svart pasta med reker og og selvsagt en god tiramitsu til dessert. Anbefales. Betalte totalt ca 65 euro for oss to inkl tips.

Generelle tips:

Bestill bord på forhånd så slipper du å bli skuffet.

Bor du sentralt så ta taxi. Den koster ca 40 – 50 kr og så kommer du rett frem.

Tips på restaurant. Jeg betaler mellom 5 og 10 % når jeg er fornøyd. Hvis ikke ingenting eller svært lite.

Jeg kan  garantere gode matopplevelser på alle disse tre stedene. Og så er det i tillegg meget hyggelige steder med hyggelige mennesker som i sum gir dere gode opplevelser. Enjoy!

.

Salg på «Polet»

Portugal er et interessant men for mange ennå et uoppdaget vinland. Vin er billig her og du kan få en grei bordvin ned i en euro pr liter hvis du tar med dunk og handler direkte fra vinhandler. Men jeg kjøper som regel min vin hos supermarked kjedene, hvor vinutvalget av portugisiske viner kan være meget bra.

Jeg kan kjøpe god vin til mellom 2 og 3 euro, men det er et meget godt utvalg av “kvalitetsviner” til mellom 3 og 6 euro. Og det er jo som kjent noe billigere enn i Norge. En flaske rød Periquita koster f.eks. her 4 euro og hjemme på polet koster den kr 108, dvs 3,5 ganger dyrere. Og det blir jo da ennå hyggeligere når det er salg på vin. Denne uken har supermarkedkjeden Pingo Doce tilbud om kjøp to betal for en eller kjøp fire betal for tre.

Douro Tinto Gadiva Reserva 2009

Jeg kjøpte meg to flasker rød Douro, Gadiva Reserva 2009, og betalte 7 euro, for den ene. God vin med fin frukt, lang ettersmak og fin syrebalanse. Bra med tanniner i vinen gjør at du ennå kan lagre den i noen år, hvis du vil.

Det er mye god vin å velge mellom. Men pris/kvalitet forholdet er ikke alltid like lett å finne ut av. Jeg har kjøpt  god Douro eller Dão vin til 3 euro og dårlig vin til 8 euro. Det spennende med det er at du kan gjøre funn, men nedsiden er at du kan bli skuffet. Men vi lærer og det er en hyggelig og lærerik kunnskapsreise. Jeg har kjøpt vinbibelen Vinhos de Portugal 2011 av João Paulo Martins og bruker den aktivt. Den er på portugisisk, men da får vi jo litt språkkunnskap på kjøpet.