Deltakerne på historisk sykkeltur
Romerriket omfattet også Portugal og Algarve – fra ca år 150 f.kr – og varte i 400 år. Dette medførte en omfattende og tildels varig romanisering av regionen mht. språk, mat, vin og infrastruktur mm. Men det er ikke så mange ruiner og minnesmerker å se fra denne tiden som andre steder i Sør-Europa. Her om dagen ble jeg med på en historisk sykkeltur arrangert av det lokale museet, med start i Moncarapacho. En riktig hyggelig gjeng med unge historieinteresserte portugisere, en eldre tysker og meg. Turen ble ledet av en historiker som ville vise oss rester av de mange brolagte veisystemer som romerne anla i området. Mye av disse veiene er ødelagte og lokalbefolkninga har opp gjennom århundrene brukt steinene til å bygge hus og gjerder med. Men vi fant flere rester av slike veier og kunne der se dype slitasje spor i brosteinene etter de jernbeslåtte romerske vognhjulene.
På mitt spørsmål om hvorfor det er så få borger og krigsminnesmerker fra romertiden i området så svarte historikeren at romerne – etter at nasjonalhelten Viriatus var nedkjempet i 139 f.kr – overtok byene i Algarve på fredelig måte, med noen unntak. Når de kom med for eksempel 5000 romerske soldater til en by, så sendte de først inn en budbringer i full krigs mundur. Han ga byen «an offer they could not refuse» – vil de overgi seg frivillig eller ville de utfordre til kamp. De valgte da som regel det første. Og senere var det stort sett fredelig og ikke behov for å bygge borger mm.
.
Jeg kunne selvsagt ikke dy meg men måtte prøve det. Man betaler 10 euro, får bena vasket og plasserer dem så i et akvarium med masse små fisk. Hvorfor? Jo dette er det siste innen for fotpleie og kommer visstnok fra Thailand. De mange små fiskene av arten Garra Rufa nipper i huden – de spiser ikke død hud som jeg først trodde – og samtidig utskiller de et enzym som får død hud til å løsne og som smører huden. Det var i alle fall det de sa folkene som sto for tilbudet. Litt ekkel killing og prikking til å begynne med, men det er bare deilig. Og etterpå? Ja jeg synes absolutt at huden er blitt mykere. Så kanskje det er noe i det!
Ikke alle i familien synes det er like spennende. Men det tror jeg mest kommer av at vi ikke er vant til tog i Tromsø. 🙂
Kaffe er viktig for portugiserne. Og de drikker den gjerne ute på cafe. Bica er navnet på en enkel espresso i Lisboa og sør i Portugal. I Porto sier man Cimbalino.Tilsvarende cafe solo i Spania og ristretto i Italia. Du kan også si um cafe alle plasser og få det samme. Og den er rimelig, koster vanligvis 50-70 cent og drikkes gjerne med et glass vann til. Portugiserne har sine egne navn på ulike kaffetyper. Bestiller du Um gallao får du kaffe med mye melk tilsvarende en kaffe latte. Og vil du ha mindre melk tilsvarende en cortado bestiller du um garato, som i Porto heter um Pinco. Og kvaliteten. Ja den varierer og har også å gjøre med egne preferanser. Men etterhvert finner du dine faste steder hvor du vet du får den kaffen og den kvaliteten du vil ha.
