Inspirasjon

Jeg ble inspirert til å skrive denne bloggen av flere grunner. For det første så har jeg besøkt Portugal gjennom flere år og siden 2006 har vi sammen med to andre familier eid en egen leilighet i byen Olhão på Algarvekysten, øst for Faro. Sommeren 2012 bestemte min kone Anne og jeg oss for å tilbringe noen måneder i området og bruke Olhão som utgangspunkt for å reise rundt både i Portugal men også besøke Andalucia i Spania.

Den opprinnelige ideen var å lage en klippfiskblogg. Både fordi  jeg liker klippfisk og jeg liker å lage mat med klippfisk som ingrediens. Jeg mener selv at min kone Anne og jeg har blitt gode på å lage varierte retter som vi enten har lært å lage av portugisere, lest oss til eller utviklet gjennom eksperimentering. Disse har vi testet ut på våre venner og familie og rettene har som regel blitt godt mottatt. Vi kan jo ikke vente at nordmenn som kun ser for seg en rett når de hører ordet bacalao, sånn uten videre skal greie å ta inn over seg alle de over 1000 andre rettene man kan lage av klippfisk.

Men underveis i arbeidet synes jeg dette ble et for smalt temavalg for min blogg. Portugal har så mye mer å by på og selv om jeg er klippfisk fan så oppdaget jeg at det er tung og salt mat som man bare greier å spise i begrensa mengder. Spiser man det for ofte og for mye så risikerer man å bli lei. Og vi kjente nok litt på det for å være helt ærlige.

Så derfor har jeg nå i denne bloggen et bredere perspektiv både på maten og alt det andre som Portugal har å by på og undres over. Hva er det med dette litt melankolske landet nede i hjørnet av Europa som en gang var en supermakt i verden, som har et av verdens beste fotball landslag, spiser mest klippfisk i hele verden og elsker den sørgmodige musikken Fado? Og hvordan greier de å takle de store økonomiske og samfunnsmessige utfordringene som de står ovenfor? For Portugal er ennå et ungt og uferdig demokrati som frigjorde seg fra diktaturet og Salazar epoken i den fredelige Nellikrevolusjonen så sent som i 1974.

Jeg vil spesielt takke min kone Anne som jeg har gleden av å reise sammen med og dele mange gode opplevelser med. Vi har spist mye god mat som vi enten har laget selv eller kjøpt på restaurant. Og vi har drukket mange meget gode røde og hvite portugisiske viner til maten – og gjerne en liten portvin til desserten.
.
Og en stor takk til min sønn Lasse som hjalp meg å komme i gang med blogginga – eller kanskje vi skal si bløgginga. 🙂

Bom inspiracao e bom apetite!

Tore Andreassen: ta@anupa.no