Etter flere besøk og smakstestinger på portvin i Porto – og andre steder – kommer her et kjapt innføringskurs om portvin.

Portvin lages i hovedsak fra fem av de mest vanlige vindruene fra Dourodalen og må tappes på flaske i Portugal hvis den skal kunne kalles portvin. Vinen inneholder fra 19 – 22 % alkohol og nytes best med en temperatur på 16-18 grader – noen foretrekker dem kjøligere ned mot 12 grader. Portvin er en av de mest lagringssterke viner som fins.

Portvin  ble opprinnelig laget fordi engelskmennene som drev handel med Portugal ønsket en sterkvin som holdt seg godt og som var lett å transportere. For å oppnå dette tilsatte man litt brennevin til vinen for å øke styrken og holdbarheten, noe som ikke må sammenlignes med dagens produksjonsmetode for portvin. Engelske handelsmenn engasjerte seg sterkt i vinproduksjonen på 16 og 1700 tallet og derfor bærer mange av de viktigste portvinshusene engelske navn – Croft, Sandeman, Taylor, Offley – og her er til og med et hus med norsk opprinnelse – Wiese og Krohn.

Vi kan dele portvin inn i fire hovedtyper: Ruby, Tawny, White og Rosè. Sistnevnte er en ny portvinsstil som bør drikkes ung og kald. White produseres fra hvite druer etter samme metode som Tawny, drikkes kald og kan blandes f.eks. med tonic.

Portvinslager hos Croft

For meg er portvin mest synonymt  med de røde og smaksrike LBV (Ruby) – og gylne Tawny vinene. Prosessen starter med at druene plukkes i Douro, presses og legges i gjæringstanker. Etter ca 2 dager stoppes gjæringsprosessen ved at det tilsettes  druebrennevin til mosten. En del sprit til fire deler most. Da bevares ca halvparten av druesukkeret, noe som gir den sterke og karakteristiske sødmen i portvinen. Vinen lagres så over vinteren hos produsentene i Douro dalen og transporteres i mars ned til lagerbyggene (lodges) i Porto.
Continue reading →