Porto update mars 2015

Porto er som er en by jeg trives i. Og det er det flere og flere som gjør. Avisen The Guardian kåret nylig Porto til en av de 10 mest attraktive ”alternative city breaks in Europa”. De skriver at det er mye mer å gjøre her enn å sitte på bar og sippe portvin. Selv om det jo heller ikke er å forakte. Byen har masse sjarm og kreativitet å by på i en atmosfære av gammel konservativ image. Porto er jo en av Europas eldste byer. Her skjer mye både kulturelt, arkitektonisk og næringsmessig.

I gammelbyen Ribeira, Baixa og Cordoaria, på nordsiden av Douroelven, er det i dag stor aktivitet og det virker som den økonomiske optimismen er tilbake.

Ribeira gammelbyen i Porto

Ribeira gammelbyen i Porto

Flere av de gamle husene restaureres og selges både til portugisere og utlendinger. Spesielt er små leiligheter med ett soverom (T1) populære. Kvadratmeterprisen for en 50-60 m2 nyrestaurerte leiligheter ligger på pluss/minus 2000 euro.

På sørsiden av Douroelven finner vi Vila Nova de Gaia. Her holder portvinshusene til og de innbyr til omvisninger i portvinslagrene og smaksprøver. Her er også flere gode restauranter og en hyggelig promenade langs elva. Fra gammelbyen Ribeira til Gaia kan du spasere over broen Ponte Louis I. Turen tar ca 15-20 minutter.

Kulturhuset Casa da Musica lengre opp i byen byr på en spektakulær arkitektur og er tegnet av den kjente nederlandske arkitekten Rem Koolhaas. Her er det nesten daglig konserter.
Og fotballaget i Porto gjør det bra for tiden. En fotballkamp på deres nye stadion Estadio do Dragao anbefales.

Er du interessert i å sykle så lei deg en sykkel og dra på sykkelveier vestover til Foz og Matosinhos.

Sykkelbåten på Douro

Sykkelbåten på Douro

På tilbake turen kan du like vest for brua Ponte da Arabida ta sykkel med deg på en liten båt over elva til andre sida og sykle tilbake via Gaia.

Men for meg er det beste bare å vandre sakte rundt i byen. Nyte en kaffe eller et glass  vin, øl eller portvin og en lett lunsj på en av de mange god restaurantene i byen. Nye tapasbarer og andre matsteder finner du mange av. Og det er både god mat, hyggelig stemning og billig. En god flaske vin koster ute ca 15 euro, og du får husets vin for ca 10 euro. To personer spiser godt ute for 50-60 euro – all inclusive.

Tre gode restauranttips er Restaurante Reitoria (tapas nede og restaurant oppe), Caldeireiros og Restaurante O Cacola. Jeg har spist på alle flere ganger og har vært svært fornøyd. Men det er mange gode å velge mellom. Bruk Tripadvisor!

 

Olhão – mitt byportrett

Mitt første møte med Olhão (uttales oljao) var i 2006. Byen virket den gang litt sliten med mange ruiner, skitne gater, løshunder og et industrielt preg. Noen kalte den også for Algarves ”Ugly Duck”. Men vi likte byen og omgivelsene og husprisene var mye lavere enn i Spania. Kort fortalt endte det hele med at tre familier gikk sammen og kjøpte en fireroms ferieleilighet i en ny boligblokk i Avenida 16 Junho, like ved fiskerihavna i Olhão. Siden da har vi vært her både to og tre ganger hvert år, og min kone Anne og jeg bodde her i til sammen tre måneder høsten 2012.

Siden 2006 har byen hatt en meget positiv utvikling, og har i dag ca 42.000 innbyggere. Det er bygget nytt teater, det gamle hospitalet er restaurert og er blitt byens nye bibliotek, det er bygget et nytt kjøpesenter (Ria Shopping) og byen er forskjønnet med flere parker samt oppgraderte bygninger og infrastruktur. Det nye fem stjerners hotellet Real Marina med tilliggende leilighetsbygg vest i byen har også betydd mye, og har vært med på å gi byen et løft som turistby og  bidratt til å bedre byens restaurant- og turisttilbud. Men byen har allikevel beholdt sitt særpreg og er ikke en typisk turistby som andre byer lengre vest på Algarve kysten. Olhão har sjel og rustikk sjarm.

For oss som  “bor” her og selvsagt også for besøkende er det  svært gledelig at byen fremstår som renere og mer velstelt enn tidligere. Byens grønnkledde renholdsdamer gjør en strålende jobb. Byens løse hunder er nå et sjeldnere syn og hundeskit i gatene er det nå langt mindre av. Det samme gjelder for hundeglammet om nettene.
IMG_4228 IMG_4232 IMG_4227Olhao

Gammelbyen med sine marokkansk inspirerte hvite kubeformede hus med takterrasser, alle ulike og satt sammen  i labyrintmønster – som en arabisk medina – har absolutt sin sjarm. Og byen blir da også kalt The Cubist Town. Araberne okkuperte Algarve (som kommer fra arabisk Al Gharb) fra det 8. århundre til det 13. århundre. Den første steinbygningen var kirka som ble bygget i 1698. Bygningenes kubistiske stil er således ikke bygget av araberne men ble på 18 og 1900 tallet bygget av lokale folk med inspirasjon og gode kontakt til Nord-Afrika, som er bare 230 km unna.  Denne tilhørigheten kommer også til syne i mattradisjoner, språk og i det lokale kulturlivet. Les mer her.

Old town i Olhao

Old town i Olhao

Byen Olhão (navnet betyr stort øye) er grunnlagt med basis i fiskerivirksomhet tilbake på 1600 tallet og er i dag en av Algarves største fiskerihavner. Byen har flere fiskemottak og fabrikker som blant annet produserer hermetikk basert på sardiner, tunfisk og makrell som fiskes i nærheten. Et kjente varemerke herfra er Manna.  I dag har byen også betydelig og økende aktivitet knyttet til turisme.

Byens storhetstid var på begynnelsen av 1900 tallet. Da hadde byen store inntekter fra fiskerivirksomheten. Det var hele 80 hermetikkfabrikker og mange rike fabrikkeiere. I denne perioden ble det bygget mange flotte hus i Arte Nouveau stil. Mange av disse er dessverre revet eller er dårlig vedlikeholdt. Men går du rundt i gammelbyen og i hovedgata – Avenida da Republica – så ser du flere slike hus med flotte ornamenter, fargerike fliser og nydelige smijerns rekkverk på balkongene. Se historisk film her.

Olhão fikk status som by i 1808. Dette skjedde etter at 17 fiskere dro med båten Bom Sucesso (dekorert med et stort øye) over Atlanteren for å fortelle den da forviste kongen Joao den VI at Napoleons tropper var drevet ut av Portugal. For denne farefulle og heroiske ferden ble Olhão utnevnt til Village of the Resoration og ble by. Folket i Olhão var de første i Portugal som gjorde opprør mot de franske okkupantene og den 16. Juni 1808 ble de kastet ut. Denne dagen er byens offisielle ”nasjonaldag” og ga også navn til gata der vi bor. En kopi av båten Bom Sucesso ligger i dag oppankret nede ved i byens sentrum.

Byens fotball lag Olhanense som vant den nasjonale ligaen i 1924, har i de senere årene vært tilbake i eliteserien. Det har bare gått sånn passe og de rykket ned i fjor og spiller nå i andre divisjon. Blant fotballtilhengerne i området står Benfica meget sterkt og er nærmest som et ekstra ”Bylag” for Olhão.

Byens sjel er for meg knyttet til tre ting; folkene, gammelbyen og sandstrendene utenfor.

Folk i Olhão er hyggelige men det tar ofte tid å komme innpå dem. De er som mange portugiserne reserverte og litt ”stolt” tilbakeholden. Rundt fiskerihavna der vi bor er tonen tøff og det kan være livlige utover ettermiddagene med øldrikkende fiskere og skjellplukkere som har heftige diskusjoner. Men vi er aldri utrygge.

Gammelbyen med sine hvite hus og labyrintgater er alltid koselig å være i. Her kan man fort gå seg bort, men det er en del av sjarmen. Mange hus er restaurert og her bor folk og det drives butikk -og restaurantvirksomhet.  Flere gode nye restauranter er åpnet de siste par årene, og ved siden av tradisjonelle portugisiske restauranter finner du gode kinesiske- og indiske restauranter, samt sushi restaurant og tapasbarer. Olhão er nå absolutt også verdt et besøk for å spise god og fersk sjømat. Jeg trives også godt på jazzbaren Cantaloupe som ligger ved mathallene ned ved havna.  For i byen er det ingen disco- eller nattklubb tilbud, og jeg savner det heller ikke.

De to store mathallene med stort utvalg av fisk og grønnsaker er en fantastisk tilbud for oss matinteresserte. Og hver lørdag kommer det i tillegg en masse bønder kjørende inn med ferske og billige råvarer fra Alentejo. Ferske skjell plukkes i store mengder av lokale folk i hele Rio Formosa, og kvalitetskontrollen er etter vår erfaring god.

En viktig kvalitet med Olhão er de store sandstrendene i nasjonalparken Rio Formosa. Området her øst for Faro kalles Sotavento og ligger i le for kjølige vinder fra Atlanterhavet. Statusen som nasjonalpark gjør at strender, våtmarksområder, dyre- og fugleliv er beskyttet mot inngrep. Badebåtene går fra sentrum i Olhão og tar deg til Armona, Culatra og Farol. (se artikkelen om de tre paradisiske øyene).

Jeg liker å sykle og tar meg gjerne en sykkeltur på sykkelstien Ecovia til Fuzeta eller Tavira. Turen fra Olhão til Tavira er på 28 km. Her må du først følge hovedveien 4 km til du tar av til F.tes Santas, da kommer du etter noen hundre meter (hold til venstre) inn på sykkelstien.

Så JA jeg anbefaler et besøk til Olhão. Men du må ikke bare haste gjennom. Du må bruke noen dager i byen og området, kjenne på stemninga og senke skuldrene. Først da tror jeg du vil få en følelse av Saudade.

 

Bokanmeldelse; Lisboa av Ola Innset

Lisboa - en roman om Lisboa, livet og kjærligheten

Lisboa – en roman om Lisboa, livet og kjærligheten

Dette er Ola Innset sin debut roman. Og etter min er det en vellykket debut. Han skriver om livet, kjærligheten, om Lisboa og om portugisisk væremåte. Hovedpersonen møter en portugisisk jente som er på interrailtur i Oslo. De forelsker seg og han bestemmer seg for å flytte etter henne til Lisboa. Boka handler mye om den norske guttens møte med en jente fra et annet land og en annen og for han ukjent kultur. Gjennom hovedpersonens observasjoner og ofte morsomme funderinger blir vi involvert i en ung gutts kjærlighetsliv, og hans syn på portugisere, portugisisk omgangsform og tenkemåte. Som roman er den en lettlest og underholdende bok som jeg koste meg med å lese. Som reise guide i Lisboa holder den absolutt mål. Men kanskje går den i litt for kjente løyper i Lisboa, i alle fall for de av oss som har vær der mange ganger selv. For lesere som ikke har vært i Lisboa før, så tenker jeg at boken absolutt må pirre reiselysten og nysgjerrigheten til dette for mange nordmenn litt ukjente landet. Skal jeg våge meg på et terningkast så blir det en svak femmer. God lesing og god reise!

 

Portugal quiz

I anledning av at seks tromsøværinger nylig var på tur i Porto og Dourodalen så laget vår egen quizmaster Stein Tronstad en quiz konkurranse som vi alle lærte meget av og som jeg derfor gjerne deler med våre portugalvenner. Inviter venner og bekjente til mat og vin og del opp i  lag slik at det blir litt sunn og artig konkurranse ut av det. Kanskje et portugisisk lag mot et norsk lag? Lykke til!

Continue reading

Dourodalen – Portugals vinoase

Følgende inspirasjonsinnlegg er skrevet av Guri Ugedahl i anledning av at seks “tromsøværinger” skal på tur til Porto og Douro dalen i oktober 2013.

Douroelven, kalt Duero i Spania, er en av de mektigste elvene i Europa. Den strekker seg over 927 km gjennom den iberiske halvøy. Langs 112 km representerer den grensen mellom Spania og Portugal, og fra grensen til Porto renner den i ca 200 km gjennom Dourodalen.  Elva er stor og rolig etter å ha blitt «temmet» av en rekke dammer.

Togreisen innover dalen går for å være en av verdens vakreste togreiser på grunn av landskapet utenfor togvinduene.  Jernbanestasjonene, både i Porto og i dalen, er også vakkert utsmykket med håndmalte veggfliser – azulejos.

Fjellene beskytter dalen fra kjølig og fuktig vær; i nord Serra de Alvo, Serra de Padrela og Serra de Bornes. Mot vest stiger det 1400 meter høye Serra do Marão, som et pålitelig skille for tåke og fuktig vær fra Atlanteren, og til tider, et overskyet Porto.

Landsbyen Pinhao (langt oppe i dalen) sies å være svært sjarmerende.

Dourodalen står på UNESCOs verdensarvliste – Alto Douro Wine Region[1].

Douro

 

 

 

 

 

Continue reading

Porto – et entusiastisk byportrett

Anne koser seg med tapas og vin ved Douros elvebredd

Jeg er nyforelsket i Porto. Byen som har gitt navnet til sitt land, har en masse sjarm å by på og den treffer deg mitt i hjertet. Den belevne og bereiste NRK journalisten Torkjell Berulfsen har omtalt Porto som sitt favorittreisemål fordi den har en unikitet og en autensitet som få andre byer har. Han sier i et intervju at «den er en gammel by marinert i sin egen historie og kultur. Og i denne marinaden er det mye portvin». Godt sagt men byen har mye mer å by på enn portvin, og fotball.

Porto er en millionby og utkantene preges av at dette er Portugals viktigste industri- og handelsområde. Innbyggerne er stolte av byen sin og de er stolte av det de produserer; sko, klær, mat, vin og industriprodukter.

Elven Douro deler byens sentrum i to men seks store bruer gir gode forbindelser – også til fots via den fantastiske stålbroen Ponte Dom Luis 1.

Continue reading

JORDSKJELVET og jordskjelv

Det kraftigste av jordskjelvene med episenter utenfor sørvest kysten av Portugal den 1. november i 1755 er vurdert til å ha hatt en styrke på 9,0 på Richters skala og rystelsene varte i hele 7 minutter. Det er dermed et av de kraftigste jordskjelv som vi kjenner til, world wide. Skjelvene kom på allhelgensdag og mange mennesker var samlet i kirkene. Skjelvene rammet sørlige og midtre Portugal samt i Sør-Spania. I Lisboa er det antatt at 17.000 av 20.000 bygninger kollapset eller ble ødelagt av brann og store tsunamibølger – opptil 15-20 meter høye – som skyllet opp elven Tejo og forsterket katastrofen. Det er antatt at mellom 50.000 og 90.000 av byens ca 270.000 innbyggere omkom. Følgene av skjelvet var enorme for Portugal og satte landet kraftig tilbake både økonomisk, kulturelt og som verdensmakt. I ettertid oppstod det – naturlig nok – en debatt om skjelvet var et naturlig fenomen eller skyldtes guddommelig vrede.

De store jordplatene (tektoniske plater) som forårsaket skjelvet i 1755 er den afrikanske platen som presser seg nordover og den eurasiske som presser seg vestover. I 2011 ble det registrert 2424 skjelv på fastlandet i Portugal og i tilknyttet områder, hvorav bare 16 var merkbare. Dette betegnes som moderat aktivitet. Jordskjelvaktiviteten kan følges med daglige oppdateringer på hjemmesidene til Instituto de Meteorologia,  www.meteo.pt under fanen seismology.

Klikk på kart for mere info

Portugal regnes i dag ikke som et spesielt utsatt jordskjelvområde.  I «earthquake hazard» sammenheng er Portugal og Norge stort sett klassifisert i samme klasse. (ref. Global Seismic Hazard Assessment Project).Den høyeste jordskjelvfaren i Europa finner vi i de sør-østlige deler, f.eks. Hellas, Italia og Romania

Men vi må akseptere at jordskjelv er noe moder jord aldri vil gjøre seg ferdig med, og at ødeleggende jordskjelv vil komme også i fremtiden – også i Portugals nærområde. Men det kan godt være at det først blir om 1000 år. Og litt betryggende kan det jo da være at nye moderne bygninger i dag er bygget for å tåle jordskjelv, inntil et vist nivå

 

I’ll make them an offer they can’t refuse

Deltakerne på historisk sykkeltur

Romerriket omfattet også Portugal og Algarve – fra ca år 150 f.kr – og varte i 400 år. Dette medførte en omfattende og tildels varig  romanisering av regionen mht. språk, mat, vin og infrastruktur mm.  Men det er ikke så mange ruiner og minnesmerker å se fra denne tiden som andre steder i Sør-Europa. Her om dagen ble jeg med på en historisk sykkeltur arrangert av  det lokale museet, med start i Moncarapacho. En riktig hyggelig gjeng med unge historieinteresserte portugisere, en eldre tysker og meg. Turen ble ledet av en historiker som ville vise oss rester av de mange brolagte veisystemer som romerne anla i området. Mye av disse veiene er ødelagte og lokalbefolkninga har opp gjennom århundrene  brukt steinene til å bygge hus og gjerder med. Men vi fant flere rester av slike veier og kunne der se dype slitasje spor i brosteinene etter de jernbeslåtte romerske vognhjulene.

På mitt spørsmål om hvorfor det er så få borger og krigsminnesmerker fra romertiden i området så svarte historikeren at romerne – etter at nasjonalhelten Viriatus var nedkjempet i 139 f.kr – overtok byene i Algarve på fredelig måte, med noen unntak. Når de kom med for eksempel 5000 romerske soldater til en by, så sendte de først inn en budbringer i full krigs mundur. Han ga byen «an offer they could not refuse» – vil de overgi seg frivillig eller ville de utfordre til kamp. De valgte da som regel det første. Og senere var det stort sett fredelig og ikke behov for å bygge borger mm.

For de som har sett Gudfaren filmene så kjenner de igjen denne forhandlingsteknikken. Don Vito Corleone  – Marlon Brando – sier det samme i det som er den mest siterte replikken fra filmen;  “I’ll make him an offer he can’t refuse.”
Så her har noen av italienerne tatt godt vare på en forhandlingsteknikk med solide historiske røtter. Og den er helt sikkert i bruk ennå!
.