«Alle» byer i Portugal har en stort fiskemarked i sin midte. Her i Olhão – en by på ca 40.000 innbyggere – har man et marked på ca 1500 m2 bygget i maurisk (nord afrikansk) bygge stil. Her er et yrende liv hver dag og spesielt på lørdager med hundrevis om ikke tusenvis av kunder.
Markedet har ca 50 flislagte salgsgboder og det byes frem et sted mellom 40 og 50 fiskeslag. Alle ferske og kjølt ned på et tykt lag av is. Ca 100 fiskehandlere står klar til å filetere og preparere fisken akkurat slik du vil ha den. For portugiserne er glad i fisk i alle varianter , men fisken må være fersk for de liker den naturell og ikke med for mye sauser og krydderier som forstyrrer naturens egen smakssetting.
Besøkende vi har hatt med blir imponert over tilbudet, presentasjonen av fisken og folkelivet, men for den yngre garde så blir det fort for mye fisk og fiskelukt.
Her har Tromsø og andre norske byer med ambisjoner om å etablere fiskehall mye å lære av portugiserne og mye å strekke seg etter.
Jeg kunne selvsagt ikke dy meg men måtte prøve det. Man betaler 10 euro, får bena vasket og plasserer dem så i et akvarium med masse små fisk. Hvorfor? Jo dette er det siste innen for fotpleie og kommer visstnok fra Thailand. De mange små fiskene av arten Garra Rufa nipper i huden – de spiser ikke død hud som jeg først trodde – og samtidig utskiller de et enzym som får død hud til å løsne og som smører huden. Det var i alle fall det de sa folkene som sto for tilbudet. Litt ekkel killing og prikking til å begynne med, men det er bare deilig. Og etterpå? Ja jeg synes absolutt at huden er blitt mykere. Så kanskje det er noe i det!
Ikke alle i familien synes det er like spennende. Men det tror jeg mest kommer av at vi ikke er vant til tog i Tromsø. 🙂
Kaffe er viktig for portugiserne. Og de drikker den gjerne ute på cafe. Bica er navnet på en enkel shot espresso i Lisboa og sør i Portugal. Bica er en forkortelse for “Beba isto com 
