Historien om hospitalskipet Gil Eannes – The Angel of the sea

Gil Eannes på sin faste havneplass i Viana do Costelo

Det store torskefisket ved the Grand Banks of Newfoundland og ved Canada var i over 400 år et rikt fiske helt til det kollapset etter et stort overfiske over flere år. Fisket ble stoppet i 1992/93.

De store torskebestandene i området var kjent helt fra 1500 tallet. I 1472 erklærte sjøfareren Gaspar Corte-Real området Terra Nova for å tilhøre The King of Portugal. Området ble kalt Bacalaos – The land of the codfish. De første fiskefartøyene kom fra Frankrike og Portugal. Senere fulgt fartøyer fra Spania og England.

Portugiserne hadde en stor fiskerivirksomhet her. Og i mange år var dette en helt sentral del av den portugisiske økonomien. Fisket foregikk først med seilskip, The White Fleet, men senere tok fisket seg kraftig opp med motorbåter. Fisket var tidlig et linefiske med bruk av små en manns båter, såkalte doryer. Det var et tøft liv for modige fiskere. Fisket foregikk i perioden mai til oktober og da flåten dro ut fra portugisiske havner var det store sermonier, tårevåte avskjeder og velsignelser fra kirka. 

Dette livet oppe i nord var ikke for hvem som helst. De små en-manns doryene som ble benyttet var utsatt og mange fiskere omkom. Australieren Alan Villiers har i en bok beskrevet dette livet som følger:

A tough life, you say?…A dog’s life, that’s what it is! My God, there is no harder life upon the sea! All fishing is tough, but that’s the toughest, hardest way to make a living that I know. Those fellows will be lucky to be back home six months from now. Aye, and some of ’em won’t be coming. I warn you, shipmates, things are tough all over Europe now, but don’t ever ship in one of them! Those Portuguese use one-man dories. Keep out of them!

Tøft fiske i små doryer.

Det var med bakgrunn i viktigheten av fiskeriene og de tøffe forholdene for fiskerne som førte til at portugiserne så nødvendigheten av å forbedre tilbudet for fiskerne ved Grand Banks. I sesongen kunne opptil 75 portugisiske fartøy med til sammen 5700 fiskere og annet mannskap delta i fisket.

I 1916 konfiskerte Portugal flere tyske skip. Et av disse ble ombygd til et hospitalskip mm og gitt navnet Gil Eannes – oppkalt etter en av de mange portugisiske sjøfarts heltene. Skipet ble fra 1927 også delvis benyttet som hospitalskip i fiskesesongen ved Grand Banks. Dette fortsatte til i 1956 da skipet ble levert til opphugging.

Men portugiserne hadde da lagt nye planer. De ville bygge et spesial designet skip som skulle overta og ha en utvidet støtterolle for fiskerne og mannskapet på båtene. Bygginga av det nye skipet startet i 1952 ved skipsverftet Estaleiros Navais i Viana do Castelo. Dette skipet skulle ikke bare være et hospitalskip, men også fungere som flaggskip, isbryter, taubåt og serviceskip for fiskeflåten. Servicen omfattet leveranse av vann, drivstoff, redskaper, reservedeler og agn til fiskeflåten. Det var også tilbud om offentlige service tjenester samt mekanisk service og post- og teletjenester. Det var til og med gjort plass til et eget kapell ombord med medfølgende prest.

Skipet ble nærmere 100 meter langt og hadde et laste deplasement på 4.854 tonn. Det var et mannskap på 72 og det var gjort klart en kapasitet på 74 sykesenger. Det var et fullverdig hospital ombord bemannet med leger, tannlege og sykepleier for å kunne utføre nødvendige operasjoner og behandling.

Skipet ble ferdigstilt i 1955 og ble i mai døpt under stor festivitas og religiøse seremonier i Lisboa senere samme år. Skipet seilte umiddelbart nordover til Grand Banks hvor det ble tatt imot med stor jubel. 

For fiskerne ga dette trygghet og de følte at de ble satt pris på av den portugisiske stat, som da var ledet av statsminister Salazar. 

 Skipet var unikt og portugiserne var stolte over at de hadde fått bygget skipet i Portugal med portugisisk ekspertise og teknologi. Det ble av mange sett på som et nasjonalt ikon og befestet Portugals posisjon som en sjøfarts- og fiskerinasjon.

Fra skipets loggbok ser vi at det i sesongen 1965 ble behandlet 1.093 pasienter, hvorav 95 var innlagt. Det ble gitt 1807 injeksjoner, sannsynligvis mest antibiotika. Det ble trukket 520 tenner og gjort 120 tannfyllinger. Og det ble utført til sammen 44 kirurgiske inngrep. Dette viser hvor viktig skipet var for fiskerne og aktiviteten i området.

Komplett sykehus med opptil 72 sengeplasser
Operasjonssal

Skipet hadde sin siste tur til Grand Banks i 1973. Store trålere hadde tatt over fisket og behovet for et eget flagg- og hospitalskip var ikke lengre til stede i samme grad som før.

Skipet ble utenom fiskeri sesongen benyttet til andre oppdrag rundt om i verden. Skipet var i 1979 og 1982 også innom Ålesund hvor det det hentet to store lass med klippfisk.

Skipet ble tatt ut av drift i 1984 og ankret opp i Lisboa. Der lå det for forfall frem til 1997 da en stiftelse ble opprettet og reddet skipet fra opphugging. Skipet ble restaurert ved det samme verftet som bygget det i Viana do Costelo. Skipet ble etter restaurering ankret opp i Viana do Costelo hvor det senere har fungert som museum studenthotell og utstillings lokale.

Er du i området så anbefales det et besøk. Jeg ble imponert og tenkte at her hadde portugiserne vært dyktige og forutseende. Jeg vet ikke om noe andre land som bygget et tilsvarende hospitalskip for sivile formål. 

Reise høsten 2024

AVEIRO

Aveiro er en by beliggende ca 260 km nord for Lisboa. Selve byområdet har ca 60.000 innbyggere. Byen promoterer seg som Portugals Venezia på grunn av sitt system av kanaler hvor det trafikkerer båter som er inspirert av venezias gondoler. Byen preges av fiskeri aktiviteter noe som også går igjen i profilering, sysselsetting, restaurantutvalg og suvenirutvalg. Byen har langt tilbake i historien vært kjent for sin saltproduksjon og båtbyggerier. 

For meg er byen stedet for gode restaurantopplevelser spesielt knyttet til klippfisk og annen sjømat. Liker du klippfisk i alle varianter så er dette et Mekka for deg.

Vi har vært her flere ganger. Høsten 2024 besøkte vi byen for å oppleve gode klassiske portugisiske restauranter. To av disse vil jeg omtale her; Snack bar «Picota» som var ny for oss og Batista do Bacalhau som vi har besøkt tidligere.

Vi besøkte også byens beste kaffebar Porta do Cafe som kan anbefales for deg som er glad i stort utvalg av kaffe. Anbefales.

Picota er en liten familie drevet restaurant med bare 25 sitteplasser. Her kan du ikke booke bord, men må hvis det er fullt stille deg i kø. Husk å kontakte kelner å be hen skrive deg på lista. Så må du vente utenfor til du blir ropt opp. Vær tålmodig. Ventetiden på 20 til 40 minutter er verdt det.

Jeg skjønner godt at denne restauranten er populær Meget god hjemmelaget mat og en vennlig og god service. 

Vi besøkte stedet tre ganger og spiste Grilla klippfisk (bacalhau), Feijoada, mixed salat, grilla blekksprut mm. Alt meget vellaget av gode råvarer.

Råvarene kommer fra Norge

Batista do Bacalhau har jeg besøkt flere ganger. Restauranten ligger i et boligområde i utkanten av Aveiro, ca 15 min med taxi. De leverer fortsatt en av beste klippfisk opplevelsene i Portugal, og de serverer i hovedsak kun klippfisk. De kjøper inn stor klippfisk (especial) og vanner den ut selv. Siden de har stort volum så gjør de dette løpende i egne tanker. Utvanninga er perfeksjonert; kaldt vann 10-15 grader, skifte vann hver tolvte time og minimum to døgn utvanning som må tilpasses fiskens størrelse/tykkelse.


VIANA DO CASTELO

Viana do Castelo er en by som ligger helt nord i området Minho, ca 75 km nord for Porto og 390 km nord for Lisboa. Selve byområdet har ca 40.000 innbyggere og ligger ved utløpet av elva Lima. Byen omtales som en av de vakreste byene i Portugal, og jeg er enig. Velstelt bygninger fra ulike tidsepoker med spennende arkitektoniske uttrykker rammer gatene og torgene inn på en fin måte. Byen fremstår som velstelt og godt vedlikeholdt. Her er det tydeligvis en velstående kommune med et godt drevet næringsliv. Havna har både historisk og i dag en sentral rolle.

Chapel of St. Francis of Paola

I middelalderen var den et viktig knutepunkt for handelsvirksomhet. Først mellom Middelhavet og Nord Europa og senere mellom Sør Amerika og Europa. Under age of discoveries hadde området en viktig rolle i handelen med sukker fra Brasil. Viana var også et sentralt sted i utviklinga av torskefiskeriene ved Newfoundland og Grønnland basert på sine skipsverft og produksjonen av salt som var essensielt for konservering/salting av torsk. Viana var i en periode det neste største handelssenteret i Portugal.



Fiskerne hadde et nært forhold til kirken. I 1744  ble det bygget en statue av Nossa Senhora da Agonia (our lady of Agony) som også i dag  har en sterk rolle i det lokale religiøse livet. Bygginga av den store katedralen opp på høyden bak byen, Sanctuary of the Sacred Heart of Jesus The church of Santa Luzia) ble startet i 1904. Men stod ikke ferdig før i 1959. 

Byen fikk bystatus i 1848 og i 1878 nådde jernbaneutbygginga frem til byen. Over elva lima ble det bygget en svær bru, Ponte Eiffel, som er designet av Gustav Eiffel, som også designet Eiffeltårnet.

Viana har i dag sin hovednærings virksomhet knyttet til skipsverft virksomhet – nybygging, ombygging og reparasjoner.

Vi fant også en her en fantastisk god kaffebar, Peleton, som ligger midt i byen. Den profilerer seg også som en samlingsplass for syklister. Herr står lysbrent kaffe i fokus. Jeg har den uvanen at jeg har sukker i espressoen (Bicaen). Da jeg spurte etter det her fikk jeg spørsmål om jeg virkelig trengte det. Jeg burde i alle fall smake på kaffen først.Jeg stod på mitt og fikk da et glass med sukker hvor det på lokket stod; Ikke ødelegg kaffen din med sukker. Jeg likte den!

Restauranten Tasquina da Linda ligger i havneområdet like utkanten av Viana, like ved fortet Fortalez de Santiago da Barra. Dette er en restaurant som er anbefalt i Michellin Guiden gjennom flere år. De har spesialisert seg på sjømat. Vi spiste en meget god Cataplana Peixe and Marisco med fisk, skjell, reker, potet, grønnsaker og gode krydderier. Det er rett som kokes i en kobberpanne med lokk og du må være beredt på at det kan ta litt tid.

SESIMBRA

Sesimbra 1

Sesimbra er en liten «by» med ca. 6.000 innbyggere beliggende ca. en times kjøretur med bil sørover fra Lisboa. Stedet omtales som en av de fineste strand resortene i Portugal. Stedet er populært både for portugisere og tilreisende turister. Sesimbra har på grunn av sin beliggenhet og sin naturlige havn historisk vært et viktig sted for fiskeriaktivitet. Og det er fortsatt i dag aktiv fiskeindustri i utkanten av byen. Stedet er også kjent for sine mange gode sjømatrestauranter som får sine råvarer fra den lokale fiskeflåten.

En dag det ikke regnet tok vi turen opp til middelalder slottet og borgen, Castelo de Sesimbra. Også omtalt som maurernes slott. Det er en godt ivaretatt borg med en flott kirke som ligger 225 høydemeter ovenfor byen. Oppe fra borgen har du nydelig utsikt den ene veien ned mot Sesimbra og den andre veien ser du Lisboa i det fjerne.Vi brukte 35 minutter opp fra der vi bodde nede ved stranda. Da ble vi svett. En nydelig liten kafe på toppen serverer forfriskninger etter behov.

Restauranten Marisqueira Modesto har både utendørs og innendørs servering. Trangt, travelt og god stemning. Bør bestille bord i sesongen.Kun kontant betaling. Spesialitetene her er sjømat med vekt på skalldyr og tradisjonelle portugisiske retter. Her kan du spise både billig og dyrt. Hummeren koster ca 80 euro pr kg og krabbene ca 35 euro pr kg.

Restauranten Tasca do Isaias ligger litt bak i byen. Den er meget “intim”, ca 25 tette sitteplasser innendørs og noen få utendørs. Meget populær blant lokalbefolkninga. Det er ikke mulig å bestille bord, så du må stå i kø. Kontakt personalet slik at du blir registrert. Kun kontant betaling. Her serveres i all hovedsak grillet fersk fisk som grilles ute like ved inngangen. Disse gutta og gamlemor på kjøkkenet kan sine saker. Relativt billig hvis du holder deg til porsjons fisken. Dourada koster 10 euro og sardiner 8 euro. I tillegg kommer salat. Og husets røde og eller hvite som holder greit nivå relativt til pris.

Restaurant O´Zagaia er en populær og litt mere fine dining restaurant. God mat som egner seg godt for deling. Sjømat med en liten twist dominerer menyen. Vi lite Peruvian Ceviche og “Bulhao Pato” claims best. Noe dyrere enn andre mere tradisjonelle restauranter i Sesimbra. Men kanskje verdt det? Vi betalt 130 euro for to inkl en litt upgrada rødvin, Gaivosa, Primeiros anos 2020.