Porto – et entusiastisk byportrett

Anne koser seg med tapas og vin ved Douros elvebredd

Jeg er nyforelsket i Porto. Byen som har gitt navnet til sitt land, har en masse sjarm å by på og den treffer deg mitt i hjertet. Den belevne og bereiste NRK journalisten Torkjell Berulfsen har omtalt Porto som sitt favorittreisemål fordi den har en unikitet og en autensitet som få andre byer har. Han sier i et intervju at «den er en gammel by marinert i sin egen historie og kultur. Og i denne marinaden er det mye portvin». Godt sagt men byen har mye mer å by på enn portvin, og fotball.

Porto er en millionby og utkantene preges av at dette er Portugals viktigste industri- og handelsområde. Innbyggerne er stolte av byen sin og de er stolte av det de produserer; sko, klær, mat, vin og industriprodukter.

Elven Douro deler byens sentrum i to men seks store bruer gir gode forbindelser – også til fots via den fantastiske stålbroen Ponte Dom Luis 1.

Continue reading

Stor Leonard Cohen konsert i Lisboa

I går var vi på Cohen konsert i Pavilhão Atlântico sammen med ca 12.000 andre fans.  Og gamlingen på 78 år holdt på i over 3 timer inkludert en liten pause. Et utsøkt og samspilt band på seks medlemmer pluss de tre engledamene i koret ga oss en fantastisk konsert.

Cohen live

Konserten er en del av Cohen sin Europa turne  i 2012 som han kaller Old Ideas. Vi storkoste oss og taket løftet seg nærmest på slutten da han avsluttet med I’m Your Man, Hallejuhah og Take this Waltz. En ydmyk verdensartist som sammen med sitt band og korister ga oss en meget god konsert og en uforglemmelig opplevelse. Kanskje vi sees igjen.

Og  arenaen var storslått. Byggets form minnet sterkt om skissen til gullegg planene i Tromsø. Se mer info på Pavilhão Atlântico.

I’ll make them an offer they can’t refuse

Deltakerne på historisk sykkeltur

Romerriket omfattet også Portugal og Algarve – fra ca år 150 f.kr – og varte i 400 år. Dette medførte en omfattende og tildels varig  romanisering av regionen mht. språk, mat, vin og infrastruktur mm.  Men det er ikke så mange ruiner og minnesmerker å se fra denne tiden som andre steder i Sør-Europa. Her om dagen ble jeg med på en historisk sykkeltur arrangert av  det lokale museet, med start i Moncarapacho. En riktig hyggelig gjeng med unge historieinteresserte portugisere, en eldre tysker og meg. Turen ble ledet av en historiker som ville vise oss rester av de mange brolagte veisystemer som romerne anla i området. Mye av disse veiene er ødelagte og lokalbefolkninga har opp gjennom århundrene  brukt steinene til å bygge hus og gjerder med. Men vi fant flere rester av slike veier og kunne der se dype slitasje spor i brosteinene etter de jernbeslåtte romerske vognhjulene.

På mitt spørsmål om hvorfor det er så få borger og krigsminnesmerker fra romertiden i området så svarte historikeren at romerne – etter at nasjonalhelten Viriatus var nedkjempet i 139 f.kr – overtok byene i Algarve på fredelig måte, med noen unntak. Når de kom med for eksempel 5000 romerske soldater til en by, så sendte de først inn en budbringer i full krigs mundur. Han ga byen «an offer they could not refuse» – vil de overgi seg frivillig eller ville de utfordre til kamp. De valgte da som regel det første. Og senere var det stort sett fredelig og ikke behov for å bygge borger mm.

For de som har sett Gudfaren filmene så kjenner de igjen denne forhandlingsteknikken. Don Vito Corleone  – Marlon Brando – sier det samme i det som er den mest siterte replikken fra filmen;  “I’ll make him an offer he can’t refuse.”
Så her har noen av italienerne tatt godt vare på en forhandlingsteknikk med solide historiske røtter. Og den er helt sikkert i bruk ennå!
.

Det lukter grilla sardiner – det er helg

Du vet at det er helg når du kjenner lukta av grilla sardiner her i Olhão. Båtene kommer inn lastet med sardiner ofte helt opp til ripa, og forventningsfulle kunder står klar på kaia med bøtter, gjerne på sykkel- eller mopedstyret.

Fylt til ripa med sardiner i Olhao

Her er det ingen fordyrende mellomledd eller elektroniske betalingsterminaler. Rett fra båten og rett i bøtta. Cash and carry! Og så er det hjem å fyre opp grillen, olje og salte fisken, gjerne koke litt poteter, åpne en pils eller skjenke seg en rødvin eller en Vinho Verde og så bare kose seg. Da er livet godt å leve for olhanenserne – og for alle oss andre fiske-elskere. Og man kan glemme finanskrise og økonomiske innsparingstiltak for en stakket stund.

 

Trenger ikke mye tilbehør!

Da er det bedre å diskutere siste fotballkamp eller forventningene til neste. For på søndag møter byen stolthet Olhanense motstander Nacional i «La Liga» og da må vi selvsagt stille opp. Heia Olhanense og heia TIL – de beste lagan uten tvil!

– Og nå vet jeg plutselig hva jeg skal ha til lunsj i dag.

Uma bica, por favor

Kaffe er viktig for portugiserne. Og de drikker den gjerne ute på cafe. Bica er navnet på en enkel shot espresso i Lisboa og sør i Portugal.  Bica er en forkortelse for “Beba isto com açúcar” som kan oversettes med “drikk denne med sukker”. Det sies at dette var for å gjøre kaffen mere tilgjengelig for folk flest. I Porto bruker noen å bestille um Cimbalino , tilsvarende en bica. Du kan også si um cafe alle plasser og få det samme. Og den er rimelig, koster vanligvis 50-70 cent og drikkes gjerne med et glass vann til. Portugiserne har sine egne navn på ulike kaffetyper. Bestiller du um galão får du kaffe med mye melk tilsvarende en kaffe latte. Og vil du ha mindre melk tilsvarende en cortado bestiller du um garato, som i Porto heter um Pinco. Og kvaliteten. Ja den varierer og har også å gjøre med egne preferanser. Men etterhvert finner du dine faste steder hvor du vet du får den kaffen og den kvaliteten du vil ha.

Se også denne siden med full gjennomgang av de ulike typene kaffe: https://blancavalbuena.com/portuguese-coffee/

Skalldyrfestivalen i Olhao

I begynnelsen av august arrangeres den årlige skalldyrfestivalen i Olhão – Festival do Marisco. Tusenvis av besøkende mesker seg i et rikt utvalg av alt du kan tenke deg av skalldyr. Krabbe, hummer, sjøkreps, reker, scampi, fisk, skjell osv. Det meste er grillet men noe er kokt i kobbergryter og kalles Cataplanas. Her blander man ulike typer skalldyr og noen varianter inneholder også svinekjøtt. Fantastisk  utvalg av ferske kvalitetsvarer i all hovedsak fra Portugal. Og det er konsert med nye artister hver dag, for de som er interessert. Skikkelig folkefest! Vi koste oss stort sammen med Trygve og Marit.