Kallenavnet The Navigator til Prince Henrik skulle tilsi at han fikk dette fra omfattende reise- og utforsknings aktivitet. Det er imidlertid ikke tilfelle. Han hentet navnet sitt fra de mange reisene han sponset til den nye verden, men han riste lite selv. På norsk blir prinsen kalt Henrik Sjøfareren eller Henrik Navigatør.
Henrik ble født i mars 1394 som sønn av kong Johannes I og Filippa av Lancaster i Porto, Portugal. I 1420 ble Henrik gjort til leder for en religiøs gruppe i Portugal kjent som Kristi Orden. Med mye av pengene som kom inn for å støtte denne gruppen, var Henry i stand til å finansiere utforskninger som fant sted over Atlanterhavet og nedover vestkysten av Afrika. Henry ble tiltrukket av de mulige rikdommene han kunne finne på det afrikanske kontinentet, spesielt mengdene med gull men også slavene han kunne skaffe seg til Portugal i sin søken etter å bringe rikdom til landet sitt. Prins Henrik ønsket også å etablere grupper med kristne allierte, forbedre sin kunnskap om geografi og finne en sjøvei til Asia.
Prins Henrik huskes også for to viktige bidrag for den portugisisk utforskning av verden.
Rundt 1418 åpnet han den første skolen for havnavigasjon ved Sagres, hvor elevene kunne lære om å lage kart, vitenskapelig praksis, astronomi og flere ferdigheter som ville hjelpe dem på reisen nedover vestkysten av Afrika.
Det andre bidraget var av en helt annen karakter, nemlig grunnleggelsen av den transatlantiske slavehandelen. To av kapteinene hans, Antao Goncalves og Nuno Tristao, hadde våget seg til Cape Bianco i det som nå er Tunisia. De to mennene var de første europeerne som kjøpte slaver og brakte flere av dem tilbake til Europa. Det begynte med tolv kidnappede menn og kvinner det første året, og deretter mange flere i de påfølgende årene etter hvert som slavehandelen vokste i størrelse, innflytelse og makt. Prins Henrik var ved makten og overvåket disse reisene aktivt til sin død i 1460.
Henrik Sjøfareren var en viktig person i det som ble en stor spansk og portugisisk aktivitet i de neste hundre årene. De oppdaget nytt land og sjøveier, de plyndret, de drev misjonering, de drev en grusom slavehandel og de erobret land for sine konger og dronninger. På spansk oversettes ordet “conquistador” til “erobrer”, som er en mere passende tittel for de spanske (og også portugisiske) oppdagelsesreisende.
Et motto for erobrerne var: “For gull! For Gud! For ære!”. Referansen til “gull” i mottoet var for rikdommene som ble fraktet til hjemlandet. Omtalen av «Gud» representerte det religiøse arbeidet misjonærene utførte for å omvende urfolk til kristendommen. Til slutt representerte “ære” berømmelsen og den tilsynelatende udødeligheten disse mennene ville oppnå etter å ha erobret disse territoriene.
Kilde: http://studentsofhistory.com