Den bereiste forfatteren Erika Fatland har skrevet ny bok, Sjøfareren – En reise gjennom Portugals tapte imperium. (Kagge Forlag 2024). Boken beskriver i fortid og nåtid en reise langs rutene som de store portugisiske oppdagerne gjorde på 1400 og 1500 tallet. Det er en fortelling om eventyrlyst, mot og grusomheter. De gamle portugisiske koloniene er ifølge Fatland forbundet historisk med skipsruter, språk, kultur, byggverk og felles herskere – «De tidligere koloniene er som en hemmelig sammensvergelse.»
Seilasene, krigene og erobringene var mange og imponerende. Nye sjøruter ble utforsket og nytt land ble oppdaget og kolonisert. Da Vasco da Gama fant sjøveien til India i 1498 var dette starten på omfattende erobringer og handelsvirksomhet. Det samme skjedde vestover etter at Pedro Cabral «oppdaget» Brasil i år 1500.
Portugal hadde en sentral rolle i slavehandelen. Fra 1514 til 1867 ble det sendt TOLV millioner slaver over Atlanterhavet. Portugal sto for halvpartene av denne slavehandelen. Tre av ti slaver døde under reisen og gjennomsnittlig levetid etter ankomst til plantasjene i Amerika var syv-åtte år. Det er en grusom side av Portugals historie.
1500 tallet var portugisernes store århundre. De hadde da monopol på all handel mellom Europa og Asia. Skipene seilte fra Asia til Lisboa fullastet med pepper, nellik, muskat, kanel mm. Og over Atlanterhavet seilte skipene mot vest med fastlenkede slaver, og med gull, sølv og edelsteiner den andre veien. De hadde en stor og innbringende handelsvirksomhet og hadde besatt flere områder i Afrika og Asia.
Brasil ble også viktig for portugiserne. Det store landet med regnskogen i Amazonas og tømmeret herfra ble etterhvert en viktig del av Portugals økonomi. På 1600 tallet kom det som Fatland omtaler som verdenshistoriens første og lengste gullrush. Fire hundre tusen portugisere, 20 % av datidens befolkning i Portugal, dro på gulljakt til Brasil!!
Boken er en vandring mellom fortid og nåtid. Fatland greier med dette grepet å få frem historien og status for landene i dag på en levende og interessant måte. Vi er innom alle de gamle koloniene så som Kapp Verde, Guinea-Bissau, Angola og Mosambik i Afrika, Goa og Macao i Asia og Brasil. Portugal oppga sine siste kolonier i 1975 etter lokale og nasjonale opprør.
Jeg anbefaler boken til alle og spesielt til de som har et forhold til Portugal fra før. De 700 sidene er godt skrevet og gir masse ny og interessant kunnskap, selv om det blir mye å holde rede på etter hvert. Fatland har gjort et imponerende stykke arbeid både mht til studier av historiske kilder og gjennom alle de levende intervjuene med et stort knippe av fargerike personer.
Jeg er meget spent på hvordan denne boken blir mottatt og
debattert i Portugal.
Portugiserne elsker å grille fisk og annen sjømat. I sardin sesongen (mai til oktober) siver den litt ramme lukta av grilla sardiner ut fra balkonger og restauranter. Dette er lang og populær tradisjon og den dyrkes fortsatt lidenskapelig, spesielt blant eldre. Restaurantene viser stolt frem sine rike fiskedisker og du kan velge den fisken du vil ha grillet. Og de gjør det enkelt. De bretter ut fisken med hodet på, smører på litt olje på begge sider, salter og så er det rett på grillen. Sardinene grilles som regel usløyd. Serveres oftest bare med en enkel salat med tomat, løk og olje samt litt poteter. Og porsjonene er som oftest rikelige. Skylles ned med husets hvitvin eller rødvin.
Grilling rett på gata. Portugisisk street-food
Stort utvalg
Når fisken er fersk så lar de fisken være tilnærmet naturell. Her er jeg helt enig med portugiserne. Ikke så mye dill dall som tar vekk oppmerksomheten fra det gode råstoffet. Ofte er disse gate restaurantene enkle med plast stoler og ruglete plastbord. Ikke la deg skremme av eksteriøret, men gå bort til disken, sjekk fisken og se også på hva de andre spiser. Det er lov å peke og å bestille det samme. Prisene kan variere mye. Noen priser er pr porsjon og noen oppgis pr kg. Sjekk dette slik at du ikke får deg en ubehagelig overraskelse.
Her er noen av mine favoritter fisker på grillen – portugisisk (engelsk):
Aveiro er en by beliggende ca 260 km nord for Lisboa. Selve byområdet har ca 60.000 innbyggere. Byen promoterer seg som Portugals Venezia på grunn av sitt system av kanaler hvor det trafikkerer båter som er inspirert av venezias gondoler. Byen preges av fiskeri aktiviteter noe som også går igjen i profilering, sysselsetting, restaurantutvalg og suvenirutvalg. Byen har langt tilbake i historien vært kjent for sin saltproduksjon og båtbyggerier.
For meg er byen stedet for gode restaurantopplevelser spesielt knyttet til klippfisk og annen sjømat. Liker du klippfisk i alle varianter så er dette et Mekka for deg.
Vi har vært her flere ganger. Høsten 2024 besøkte vi byen for å oppleve gode klassiske portugisiske restauranter. To av disse vil jeg omtale her; Snack bar «Picota» som var ny for oss og Batista do Bacalhau som vi har besøkt tidligere.
Vi besøkte også byens beste kaffebar Porta do Cafe som kan anbefales for deg som er glad i stort utvalg av kaffe. Anbefales.
Picota er en liten familie drevet restaurant med bare 25 sitteplasser. Her kan du ikke booke bord, men må hvis det er fullt stille deg i kø. Husk å kontakte kelner å be hen skrive deg på lista. Så må du vente utenfor til du blir ropt opp. Vær tålmodig. Ventetiden på 20 til 40 minutter er verdt det.
Jeg skjønner godt at denne restauranten er populær Meget god hjemmelaget mat og en vennlig og god service.
Vi besøkte stedet tre ganger og spiste Grilla klippfisk (bacalhau), Feijoada, mixed salat, grilla blekksprut mm. Alt meget vellaget av gode råvarer.
Råvarene kommer fra Norge
Batista do Bacalhau har jeg besøkt flere ganger. Restauranten ligger i et boligområde i utkanten av Aveiro, ca 15 min med taxi. De leverer fortsatt en av beste klippfisk opplevelsene i Portugal, og de serverer i hovedsak kun klippfisk. De kjøper inn stor klippfisk (especial) og vanner den ut selv. Siden de har stort volum så gjør de dette løpende i egne tanker. Utvanninga er perfeksjonert; kaldt vann 10-15 grader, skifte vann hver tolvte time og minimum to døgn utvanning som må tilpasses fiskens størrelse/tykkelse.
Restauranten har høstet anerkjennelse fra den norske ambassaden – som et bevis på dededikasjon og kvalitet. Stjernen på menyen er utvilsomt “Bacalhau à Batista”, en sjenerøs porsjon torsk perfekt grillet over åpen ild. Denne retten serveres med klassisk “batata ao murro” (knuste poteter), en porsjon som er stor nok til å tilfredsstille to middagsgjester. Som forrett anbefales “pataniscas” – sprøstekte torske boller. Vinkartet er ikke er omfattende, men er nøye sammensatt for å passe til rettene. Servicen på Batista do Bacalhau hyggelig og uformell med servitører som stolt serverer sine signatur retter. Dette er en matopplevelse du ikke bør gå glipp av. Det kan være fullt, spesielt til lunsj, så vær forberedt på ventetid.
VIANA DO CASTELO
Viana do Castelo er en by som ligger helt nord i området Minho, ca 75 km nord for Porto og 390 km nord for Lisboa. Selve byområdet har ca 40.000 innbyggere og ligger ved utløpet av elva Lima. Byen omtales som en av de vakreste byene i Portugal, og jeg er enig. Velstelt bygninger fra ulike tidsepoker med spennende arkitektoniske uttrykker rammer gatene og torgene inn på en fin måte. Byen fremstår som velstelt og godt vedlikeholdt. Her er det tydeligvis en velstående kommune med et godt drevet næringsliv. Havna har både historisk og i dag en sentral rolle.
Chapel of St. Francis of Paola
I middelalderen var den et viktig knutepunkt for handelsvirksomhet. Først mellom Middelhavet og Nord Europa og senere mellom Sør Amerika og Europa. Under age of discoveries hadde området en viktig rolle i handelen med sukker fra Brasil. Viana var også et sentralt sted i utviklinga av torskefiskeriene ved Newfoundland og Grønnland basert på sine skipsverft og produksjonen av salt som var essensielt for konservering/salting av torsk. Viana var i en periode det neste største handelssenteret i Portugal.
Fiskerne hadde et nært forhold til kirken. I 1744 ble det bygget en statue av Nossa Senhora da Agonia (our lady of Agony) som også i dag har en sterk rolle i det lokale religiøse livet. Bygginga av den store katedralen opp på høyden bak byen, Sanctuary of the Sacred Heart of Jesus The church of Santa Luzia) ble startet i 1904. Men stod ikke ferdig før i 1959.
Byen fikk bystatus i 1848 og i 1878 nådde jernbaneutbygginga frem til byen. Over elva lima ble det bygget en svær bru, Ponte Eiffel, som er designet av Gustav Eiffel, som også designet Eiffeltårnet.
Viana har i dag sin hovednærings virksomhet knyttet til skipsverft virksomhet – nybygging, ombygging og reparasjoner.
Vi fant også en her en fantastisk god kaffebar, Peleton, som ligger midt i byen. Den profilerer seg også som en samlingsplass for syklister. Herr står lysbrent kaffe i fokus. Jeg har den uvanen at jeg har sukker i espressoen (Bicaen). Da jeg spurte etter det her fikk jeg spørsmål om jeg virkelig trengte det. Jeg burde i alle fall smake på kaffen først.Jeg stod på mitt og fikk da et glass med sukker hvor det på lokket stod; Ikke ødelegg kaffen din med sukker. Jeg likte den!
Restauranten Tasquina da Linda ligger i havneområdet like utkanten av Viana, like ved fortet Fortalez de Santiago da Barra. Dette er en restaurant som er anbefalt i Michellin Guiden gjennom flere år. De har spesialisert seg på sjømat. Vi spiste en meget god Cataplana Peixe and Marisco med fisk, skjell, reker, potet, grønnsaker og gode krydderier. Det er rett som kokes i en kobberpanne med lokk og du må være beredt på at det kan ta litt tid.
SESIMBRA
Sesimbra er en liten «by» med ca. 6.000 innbyggere beliggende ca. en times kjøretur med bil sørover fra Lisboa. Stedet omtales som en av de fineste strand resortene i Portugal. Stedet er populært både for portugisere og tilreisende turister. Sesimbra har på grunn av sin beliggenhet og sin naturlige havn historisk vært et viktig sted for fiskeriaktivitet. Og det er fortsatt i dag aktiv fiskeindustri i utkanten av byen. Stedet er også kjent for sine mange gode sjømatrestauranter som får sine råvarer fra den lokale fiskeflåten.
En dag det ikke regnet tok vi turen opp til middelalder slottet og borgen, Castelo de Sesimbra. Også omtalt som maurernes slott. Det er en godt ivaretatt borg med en flott kirke som ligger 225 høydemeter ovenfor byen. Oppe fra borgen har du nydelig utsikt den ene veien ned mot Sesimbra og den andre veien ser du Lisboa i det fjerne.Vi brukte 35 minutter opp fra der vi bodde nede ved stranda. Da ble vi svett. En nydelig liten kafe på toppen serverer forfriskninger etter behov.
Restauranten Marisqueira Modesto har både utendørs og innendørs servering. Trangt, travelt og god stemning. Bør bestille bord i sesongen.Kun kontant betaling. Spesialitetene her er sjømat med vekt på skalldyr og tradisjonelle portugisiske retter. Her kan du spise både billig og dyrt. Hummeren koster ca 80 euro pr kg og krabbene ca 35 euro pr kg.
Restauranten Tasca do Isaias ligger litt bak i byen. Den er meget “intim”, ca 25 tette sitteplasser innendørs og noen få utendørs. Meget populær blant lokalbefolkninga. Det er ikke mulig å bestille bord, så du må stå i kø. Kontakt personalet slik at du blir registrert. Kun kontant betaling. Her serveres i all hovedsak grillet fersk fisk som grilles ute like ved inngangen. Disse gutta og gamlemor på kjøkkenet kan sine saker. Relativt billig hvis du holder deg til porsjons fisken. Dourada koster 10 euro og sardiner 8 euro. I tillegg kommer salat. Og husets røde og eller hvite som holder greit nivå relativt til pris.
Restaurant O´Zagaia er en populær og litt mere fine dining restaurant. God mat som egner seg godt for deling. Sjømat med en liten twist dominerer menyen. Vi lite Peruvian Ceviche og “Bulhao Pato” claims best. Noe dyrere enn andre mere tradisjonelle restauranter i Sesimbra. Men kanskje verdt det? Vi betalt 130 euro for to inkl en litt upgrada rødvin, Gaivosa, Primeiros anos 2020.
Porto er som er en by jeg trives i. Og det er det flere og flere som gjør. Avisen The Guardian kåret nylig Porto til en av de 10 mest attraktive ”alternative city breaks in Europa”. De skriver at det er mye mer å gjøre her enn å sitte på bar og sippe portvin. Selv om det jo heller ikke er å forakte. Byen har masse sjarm og kreativitet å by på i en atmosfære av gammel konservativ image. Porto er jo en av Europas eldste byer. Her skjer mye både kulturelt, arkitektonisk og næringsmessig.
I gammelbyen Ribeira, Baixa og Cordoaria, på nordsiden av Douroelven, er det i dag stor aktivitet og det virker som den økonomiske optimismen er tilbake.
Flere av de gamle husene restaureres og selges både til portugisere og utlendinger. Spesielt er små leiligheter med ett soverom (T1) populære. Kvadratmeterprisen for en 50-60 m2 nyrestaurerte leiligheter ligger på pluss/minus 2000 euro.
På sørsiden av Douroelven finner vi Vila Nova de Gaia. Her holder portvinshusene til og de innbyr til omvisninger i portvinslagrene og smaksprøver. Her er også flere gode restauranter og en hyggelig promenade langs elva. Fra gammelbyen Ribeira til Gaia kan du spasere over broen Ponte Louis I. Turen tar ca 15-20 minutter.
Kulturhuset Casa da Musica lengre opp i byen byr på en spektakulær arkitektur og er tegnet av den kjente nederlandske arkitekten Rem Koolhaas. Her er det nesten daglig konserter.
Og fotballaget i Porto gjør det bra for tiden. En fotballkamp på deres nye stadion Estadio do Dragao anbefales.
Er du interessert i å sykle så lei deg en sykkel og dra på sykkelveier vestover til Foz og Matosinhos.
Sykkelbåten på Douro
På tilbake turen kan du like vest for brua Ponte da Arabida ta sykkel med deg på en liten båt over elva til andre sida og sykle tilbake via Gaia.
Men for meg er det beste bare å vandre sakte rundt i byen. Nyte en kaffe eller et glass vin, øl eller portvin og en lett lunsj på en av de mange god restaurantene i byen. Nye tapasbarer og andre matsteder finner du mange av. Og det er både god mat, hyggelig stemning og billig. En god flaske vin koster ute ca 15 euro, og du får husets vin for ca 10 euro. To personer spiser godt ute for 50-60 euro – all inclusive.
Etter flere besøk og smakstestinger på portvin i Porto – og andre steder – kommer her et kjapt innføringskurs om portvin.
Portvin lages i hovedsak fra fem av de mest vanlige vindruene fra Dourodalen og må tappes på flaske i Portugal hvis den skal kunne kalles portvin. Vinen inneholder fra 19 – 22 % alkohol og nytes best med en temperatur på 16-18 grader – noen foretrekker dem kjøligere ned mot 12 grader. Portvin er en av de mest lagringssterke viner som fins.
Portvin ble opprinnelig laget fordi engelskmennene som drev handel med Portugal ønsket en sterkvin som holdt seg godt og som var lett å transportere. For å oppnå dette tilsatte man litt brennevin til vinen for å øke styrken og holdbarheten, noe som ikke må sammenlignes med dagens produksjonsmetode for portvin. Engelske handelsmenn engasjerte seg sterkt i vinproduksjonen på 16 og 1700 tallet og derfor bærer mange av de viktigste portvinshusene engelske navn – Croft, Sandeman, Taylor, Offley – og her er til og med et hus med norsk opprinnelse – Wiese og Krohn.
Vi kan dele portvin inn i fire hovedtyper: Ruby, Tawny, White og Rosè. Sistnevnte er en ny portvinsstil som bør drikkes ung og kald. White produseres fra hvite druer etter samme metode som Tawny, drikkes kald og kan blandes f.eks. med tonic.
Portvin lager
For meg er portvin mest synonymt med de røde og smaksrike LBV (Ruby) – og gylne Tawny vinene. Prosessen starter med at druene plukkes i Douro, presses og legges i gjæringstanker. Etter ca 2 dager stoppes gjæringsprosessen ved at det tilsettes druebrennevin til mosten. En del sprit til fire deler most. Da bevares ca halvparten av druesukkeret, noe som gir den sterke og karakteristiske sødmen i portvinen. Vinen lagres så over vinteren hos produsentene i Douro dalen og transporteres i mars ned til lagerbyggene (lodges) i Porto. Continue reading →
– Akvariumet i Lisboa, Oceanarium er av Tripadvisor kåret til det nest beste i verden
– Lisboa er tidligere kåret av Tripadvisors brukere til den byen i verden som gir tredje mest verdi for pengene og er kåret til topp tre med hensyn til hjelpsomme innbyggere
– Alentejo er av leserne til USA Today i år kåret til den beste vin regionen å besøke (Trip back in time, the food is rustic and authentic, unique wines)
– I en tidligere avstemming i år i samme avis er Portugal kåret til det beste landet å besøke i Europa
Demografi:
– Skillsmisseraten er på 70 %, nest høyst i Europa
– Fødselsraten i 2013 er lavest i Europa ,7,9 pr 1000 innbygger. Gj.sn. i EU er 10.
– Mange ungdommer flytter fra landet. Kommer de tilbake? Store regionale forskjeller
– Befolkningen eldes. Andelen eldre økes og pensjonene er lave.
– Samlet folketall i landet falt i 2013, og er nå ca 10,42 mill mennesker
– Våteste juli måned i 2014 siden årtusenskiftet
– Tredje kaldeste juli siden årtusen skiftet
– Algarve sies å ha det mest California lignende været i Europa; varme og tørre somre og konsentrerte regnperioder om vinteren
Økonomi:
– Statsfinansene er i bedring. Men statsgjelda er fortsatt høy og investeringene faller
– Handelsbalansen er skjev og det ser ut til å forverre seg utover i 2014
– Noen banker sliter ennå. Hva er egentlig verdien på eiendeler og utestående fordringer? Siste er problemene i Banco Espirito Santo som kom overraskende på mange. Her vil sikkert dukke opp flere lik i skapne!?
– Arbeidsledigheten er fortsatt høy, 14,1 %
– Næringslivet sliter og mange mindre butikker og restauranter er slått konkurs
Søker du stillhet og ro? Bilfri sone? Lengter du etter en lang hvit sandstrand med rent blått hav nesten helt for deg selv? Dette kan du finne selv mitt i høy sesongen i nasjonal reservatet Ria Formosa. Det strekker seg fra Faro i vest til spanskegrensen i øst. Er du i Olhão så kan du fra havneterminalen i sentrum ta badebåter ut til stedene Armona, Culatra og Farol. Alle sjarmerende steder, men med forskjellig preg.
Armona er nærmest og båtturen hit tar ca 15 minutter. Stedet ligger på sandøya Ilha de Armona. Stedet særpreges med mange velstelte fritidshus, et par tre små butikker samt noen få kafeer og restauranter. De fleste har åpent kun i sommer sesongen. Anbefaler restaurant Tolhinas for nydelig fersk sjømat. Du kan enten benytte strendene på begge sider av kaianlegget du kommer til eller du kan velge gå over til andre siden, ca 20 minutters spasertur. Her finner du lange strender med få folk. Et par strandkafeer er åpne i sesongen.
Båtturen til Culatra er samme båten som går til Farol. Hvis båten går til Culatra først så tar turen ca 30 minutter. Culatra er et aktivt lite samfunn bestående av små enkle hus og her fins skole, barnehage, et par butikker og fire restauranter. De som bor her lever av fiskerier og det er et yrende liv i havna av fiskere som reparerer utstyr og gjør klart til nye turer. Du kan også her gå over til andre siden av øya, Ilha de Culatra. Turen tar ca 15 minutter. Når du kommer til andre siden kan du også fortsette langs stranda til Farol, og da må du beregne ca 45 minutter i tillegg. Dette er en nydelig tur og kjøper du med deg en liten lunsj ( det er ingen kafeer på veien) så kan du stoppe underveis og nyte strandlivet med meget god plass, og du trenger ikke badebukse.
På badebåten
Båtturen til Farol – som på portugisisk betyr fyrtårn – tar ca 40 minutter hvis båten går direkte. Farol særpreges av mange sjarmerende feriehus og har et mer utbygd og hipt strandtilbud enn de andre to stedene. En spasertur på ca 10 minutter tar deg til andre siden av øya hvor du finner du en sjarmerende strandbar – som anbefales. Her selges ved siden av drikkevarer små enkle og gode matretter. Om sommeren kan du også bestille massasje time her. Restauranten A-do-Joao kan også anbefales for fersk og velsmakende sjømat. Er det sesong for skjell så prøv det!
Dersom du ikke rekker badebåten tilbake – eller at du ikke kommer med fordi den er full – så kan du leie taxi båt. Da kan du også få med deg solnedgangen og spise middag før du drar tilbake. Fra Farol koster taxibåten 35 euro for inntil fem personer. Du kan også ta båt fra Faro til Farol og hotellet Real Marina i Olhão har eget båt tilbud. Om sommeren går badebåtene fra Olhão ca en gang pr time.
Det fins også muligheter for å leie fritidshus på alle disse øyene.
Lisboa – en roman om Lisboa, livet og kjærligheten
Dette er Ola Innset sin debut roman. Og etter min er det en vellykket debut. Han skriver om livet, kjærligheten, om Lisboa og om portugisisk væremåte. Hovedpersonen møter en portugisisk jente som er på interrailtur i Oslo. De forelsker seg og han bestemmer seg for å flytte etter henne til Lisboa. Boka handler mye om den norske guttens møte med en jente fra et annet land og en annen og for han ukjent kultur. Gjennom hovedpersonens observasjoner og ofte morsomme funderinger blir vi involvert i en ung gutts kjærlighetsliv, og hans syn på portugisere, portugisisk omgangsform og tenkemåte. Som roman er den en lettlest og underholdende bok som jeg koste meg med å lese. Som reise guide i Lisboa holder den absolutt mål. Men kanskje går den i litt for kjente løyper i Lisboa, i alle fall for de av oss som har vær der mange ganger selv. For lesere som ikke har vært i Lisboa før, så tenker jeg at boken absolutt må pirre reiselysten og nysgjerrigheten til dette for mange nordmenn litt ukjente landet. Skal jeg våge meg på et terningkast så blir det en svak femmer. God lesing og god reise!
I anledning av at seks tromsøværinger nylig var på tur i Porto og Dourodalen så laget vår egen quizmaster Stein en quiz konkurranse som vi alle lærte meget av og som jeg derfor gjerne deler med våre portugalvenner. Inviter venner og bekjente til mat og vin og del opp i lag slik at det blir litt sunn og artig konkurranse ut av det. Kanskje et portugisisk lag mot et norsk lag? Lykke til!
Følgende inspirasjonsinnlegg er skrevet av GU i anledning av at seks “tromsøværinger” skal på tur til Porto og Douro dalen i oktober 2013.
Douroelven, kalt Duero i Spania, er en av de mektigste elvene i Europa. Den strekker seg over 927 km gjennom den iberiske halvøy. Langs 112 km representerer den grensen mellom Spania og Portugal, og fra grensen til Porto renner den i ca 200 km gjennom Dourodalen. Elva er stor og rolig etter å ha blitt «temmet» av en rekke dammer.
Togreisen innover dalen går for å være en av verdens vakreste togreiser på grunn av landskapet utenfor togvinduene. Jernbanestasjonene, både i Porto og i dalen, er også vakkert utsmykket med håndmalte veggfliser – azulejos.
Fjellene beskytter dalen fra kjølig og fuktig vær; i nord Serra de Alvo, Serra de Padrela og Serra de Bornes. Mot vest stiger det 1400 meter høye Serra do Marão, som et pålitelig skille for tåke og fuktig vær fra Atlanteren, og til tider, et overskyet Porto.
Landsbyen Pinhao (langt oppe i dalen) sies å være svært sjarmerende.
Dourodalen står på UNESCOs verdensarvliste – Alto Douro Wine Region[1].
