Vi har «gjenoppdaget» byen Matosinhos på en hyggelig førjulstur i november 2024. Ved tidligere opphold i Porto så har vi syklet til byen langs sykkelveien ved bredden av Douro og langs strandpromenaden. Matosinhos fremstår nå både mer spennende, hyggeligere og større enn det vi husket fra tidligere. Vi foretrekker derfor å bo utenfor Porto og så dra inn på besøk dit ved behov 😀
Matosinhos har ca 175.000 innbyggere og ligger ca 10 km nord for Porto og like sør for den internasjonale flyplassen (Francisco Sa Carneiro). Byen har et stort og flott opparbeidet strandområde med gode bade- og surfemuligheter. I nord er strandområdet preget av en av Europas største industri- og fiskerihavner og en stor cruisehavn. Videre nordover er det nye store strandområder i bydelen Palmeira.
Stor surfe aktivitet
Surfe mulighetene i området er meget gode og det er stor aktivitet På ettermiddagen var det flere hundre surfere ute i vannet. Her er flere surfe skoler og muligheter for privat timer. Jeg stod over denne gangen. Men neste gang 😀
Byen markedsfører seg med at de har verdens beste fisk – Worlds’ Best Fish (WBF), noe som selvsagt er vanskelig for en nordmann å akseptere. Og jeg tror de vil få vanskeligheter med å dokumentere dette. Men de har mye god sjømat. Det skal de ha. Byen har mange gode fiskerestauranter med grilling ute på fortauet og på gode dager legger grill osen seg som en ram tåkesky over området.
Hyggelige Cafe Negra i Matosinhos
Men byen har også mange hyggelige kaffe barer, konditorier og et rikt utvalg av restauranter som ikke serverer grilla fisk 😀. En av de mest særprega er Cafe Negra som serverer kaffe, drinker og småretter. Vi falt for pannekakene med yougurt og friske bær. Nam!
Vi bodde på det relativt nye hotellet Four Points by Sheraton midt i byen. Det var et meget hyggelig hotell med perfekt beliggenhet i forhold til alt!
Byen har flere nasjonale institusjoner. Blant annet studieretninger fra University of Oporto og arkitektur senteret Casa da Arquitectura. Messeområdet Exponor i Matosinhos sies å være det største i Portugal. Her arrangeres årlige flere store nasjonale og internasjonale messer. I løpet av 30 år har det vært arrangert 870 messer med mere enn 13 millioner besøkende.
Mathallen Mercado i byen er imponerende. Den ble bygget i perioden 1936 til 1946 og inneholder et stort fiskemarked, et stort matmarked og flere restauranter. Vi kjøpte fersk fisk hos en av fiskehandlerne. De preparerte den og leverte den til en av restaurantene som grillet den og serverte den til oss med tilbehør. De tok 7 euro pr pers for grill jobben og det var det verdt. Anbefales 👍
Aveiro er en by beliggende ca 260 km nord for Lisboa. Selve byområdet har ca 60.000 innbyggere. Byen promoterer seg som Portugals Venezia på grunn av sitt system av kanaler hvor det trafikkerer båter som er inspirert av venezias gondoler. Byen preges av fiskeri aktiviteter noe som også går igjen i profilering, sysselsetting, restaurantutvalg og suvenirutvalg. Byen har langt tilbake i historien vært kjent for sin saltproduksjon og båtbyggerier.
For meg er byen stedet for gode restaurantopplevelser spesielt knyttet til klippfisk og annen sjømat. Liker du klippfisk i alle varianter så er dette et Mekka for deg.
Vi har vært her flere ganger. Høsten 2024 besøkte vi byen for å oppleve gode klassiske portugisiske restauranter. To av disse vil jeg omtale her; Snack bar «Picota» som var ny for oss og Batista do Bacalhau som vi har besøkt tidligere.
Vi besøkte også byens beste kaffebar Porta do Cafe som kan anbefales for deg som er glad i stort utvalg av kaffe. Anbefales.
Picota er en liten familie drevet restaurant med bare 25 sitteplasser. Her kan du ikke booke bord, men må hvis det er fullt stille deg i kø. Husk å kontakte kelner å be hen skrive deg på lista. Så må du vente utenfor til du blir ropt opp. Vær tålmodig. Ventetiden på 20 til 40 minutter er verdt det.
Jeg skjønner godt at denne restauranten er populær Meget god hjemmelaget mat og en vennlig og god service.
Vi besøkte stedet tre ganger og spiste Grilla klippfisk (bacalhau), Feijoada, mixed salat, grilla blekksprut mm. Alt meget vellaget av gode råvarer.
Råvarene kommer fra Norge
Batista do Bacalhau har jeg besøkt flere ganger. Restauranten ligger i et boligområde i utkanten av Aveiro, ca 15 min med taxi. De leverer fortsatt en av beste klippfisk opplevelsene i Portugal, og de serverer i hovedsak kun klippfisk. De kjøper inn stor klippfisk (especial) og vanner den ut selv. Siden de har stort volum så gjør de dette løpende i egne tanker. Utvanninga er perfeksjonert; kaldt vann 10-15 grader, skifte vann hver tolvte time og minimum to døgn utvanning som må tilpasses fiskens størrelse/tykkelse.
Restauranten har høstet anerkjennelse fra den norske ambassaden – som et bevis på dededikasjon og kvalitet. Stjernen på menyen er utvilsomt “Bacalhau à Batista”, en sjenerøs porsjon torsk perfekt grillet over åpen ild. Denne retten serveres med klassisk “batata ao murro” (knuste poteter), en porsjon som er stor nok til å tilfredsstille to middagsgjester. Som forrett anbefales “pataniscas” – sprøstekte torske boller. Vinkartet er ikke er omfattende, men er nøye sammensatt for å passe til rettene. Servicen på Batista do Bacalhau hyggelig og uformell med servitører som stolt serverer sine signatur retter. Dette er en matopplevelse du ikke bør gå glipp av. Det kan være fullt, spesielt til lunsj, så vær forberedt på ventetid.
VIANA DO CASTELO
Viana do Castelo er en by som ligger helt nord i området Minho, ca 75 km nord for Porto og 390 km nord for Lisboa. Selve byområdet har ca 40.000 innbyggere og ligger ved utløpet av elva Lima. Byen omtales som en av de vakreste byene i Portugal, og jeg er enig. Velstelt bygninger fra ulike tidsepoker med spennende arkitektoniske uttrykker rammer gatene og torgene inn på en fin måte. Byen fremstår som velstelt og godt vedlikeholdt. Her er det tydeligvis en velstående kommune med et godt drevet næringsliv. Havna har både historisk og i dag en sentral rolle.
Chapel of St. Francis of Paola
I middelalderen var den et viktig knutepunkt for handelsvirksomhet. Først mellom Middelhavet og Nord Europa og senere mellom Sør Amerika og Europa. Under age of discoveries hadde området en viktig rolle i handelen med sukker fra Brasil. Viana var også et sentralt sted i utviklinga av torskefiskeriene ved Newfoundland og Grønnland basert på sine skipsverft og produksjonen av salt som var essensielt for konservering/salting av torsk. Viana var i en periode det neste største handelssenteret i Portugal.
Fiskerne hadde et nært forhold til kirken. I 1744 ble det bygget en statue av Nossa Senhora da Agonia (our lady of Agony) som også i dag har en sterk rolle i det lokale religiøse livet. Bygginga av den store katedralen opp på høyden bak byen, Sanctuary of the Sacred Heart of Jesus The church of Santa Luzia) ble startet i 1904. Men stod ikke ferdig før i 1959.
Byen fikk bystatus i 1848 og i 1878 nådde jernbaneutbygginga frem til byen. Over elva lima ble det bygget en svær bru, Ponte Eiffel, som er designet av Gustav Eiffel, som også designet Eiffeltårnet.
Viana har i dag sin hovednærings virksomhet knyttet til skipsverft virksomhet – nybygging, ombygging og reparasjoner.
Vi fant også en her en fantastisk god kaffebar, Peleton, som ligger midt i byen. Den profilerer seg også som en samlingsplass for syklister. Herr står lysbrent kaffe i fokus. Jeg har den uvanen at jeg har sukker i espressoen (Bicaen). Da jeg spurte etter det her fikk jeg spørsmål om jeg virkelig trengte det. Jeg burde i alle fall smake på kaffen først.Jeg stod på mitt og fikk da et glass med sukker hvor det på lokket stod; Ikke ødelegg kaffen din med sukker. Jeg likte den!
Restauranten Tasquina da Linda ligger i havneområdet like utkanten av Viana, like ved fortet Fortalez de Santiago da Barra. Dette er en restaurant som er anbefalt i Michellin Guiden gjennom flere år. De har spesialisert seg på sjømat. Vi spiste en meget god Cataplana Peixe and Marisco med fisk, skjell, reker, potet, grønnsaker og gode krydderier. Det er rett som kokes i en kobberpanne med lokk og du må være beredt på at det kan ta litt tid.
SESIMBRA
Sesimbra er en liten «by» med ca. 6.000 innbyggere beliggende ca. en times kjøretur med bil sørover fra Lisboa. Stedet omtales som en av de fineste strand resortene i Portugal. Stedet er populært både for portugisere og tilreisende turister. Sesimbra har på grunn av sin beliggenhet og sin naturlige havn historisk vært et viktig sted for fiskeriaktivitet. Og det er fortsatt i dag aktiv fiskeindustri i utkanten av byen. Stedet er også kjent for sine mange gode sjømatrestauranter som får sine råvarer fra den lokale fiskeflåten.
En dag det ikke regnet tok vi turen opp til middelalder slottet og borgen, Castelo de Sesimbra. Også omtalt som maurernes slott. Det er en godt ivaretatt borg med en flott kirke som ligger 225 høydemeter ovenfor byen. Oppe fra borgen har du nydelig utsikt den ene veien ned mot Sesimbra og den andre veien ser du Lisboa i det fjerne.Vi brukte 35 minutter opp fra der vi bodde nede ved stranda. Da ble vi svett. En nydelig liten kafe på toppen serverer forfriskninger etter behov.
Restauranten Marisqueira Modesto har både utendørs og innendørs servering. Trangt, travelt og god stemning. Bør bestille bord i sesongen.Kun kontant betaling. Spesialitetene her er sjømat med vekt på skalldyr og tradisjonelle portugisiske retter. Her kan du spise både billig og dyrt. Hummeren koster ca 80 euro pr kg og krabbene ca 35 euro pr kg.
Restauranten Tasca do Isaias ligger litt bak i byen. Den er meget “intim”, ca 25 tette sitteplasser innendørs og noen få utendørs. Meget populær blant lokalbefolkninga. Det er ikke mulig å bestille bord, så du må stå i kø. Kontakt personalet slik at du blir registrert. Kun kontant betaling. Her serveres i all hovedsak grillet fersk fisk som grilles ute like ved inngangen. Disse gutta og gamlemor på kjøkkenet kan sine saker. Relativt billig hvis du holder deg til porsjons fisken. Dourada koster 10 euro og sardiner 8 euro. I tillegg kommer salat. Og husets røde og eller hvite som holder greit nivå relativt til pris.
Restaurant O´Zagaia er en populær og litt mere fine dining restaurant. God mat som egner seg godt for deling. Sjømat med en liten twist dominerer menyen. Vi lite Peruvian Ceviche og “Bulhao Pato” claims best. Noe dyrere enn andre mere tradisjonelle restauranter i Sesimbra. Men kanskje verdt det? Vi betalt 130 euro for to inkl en litt upgrada rødvin, Gaivosa, Primeiros anos 2020.
Jeg har fått ny inspirasjon til å fortsette blogginga om Portugal. Høsten 2024 bestemte vi, dvs min fru Anne og jeg, oss for å reise å besøke nye og gamle steder og bekjente i Portugal. Vi begynte i nord og besøkte Aveiro og Viana do Castelo. Her besøkte vi spennende klassiske restauranter og interessante severdigheter. Turen gikk derfra videre til Sesimbra og vi rakk også et kort besøk i Lisboa. Opplevelsene fra noen av disse besøkene synes vi det var interessant å skrive om og dele med andre.
Besøk på vår favoritt klippfisk restaurant i Portugal i 2015 – Batista do Bacalhau.
Lisboa – en roman om Lisboa, livet og kjærligheten
Dette er Ola Innset sin debut roman. Og etter min er det en vellykket debut. Han skriver om livet, kjærligheten, om Lisboa og om portugisisk væremåte. Hovedpersonen møter en portugisisk jente som er på interrailtur i Oslo. De forelsker seg og han bestemmer seg for å flytte etter henne til Lisboa. Boka handler mye om den norske guttens møte med en jente fra et annet land og en annen og for han ukjent kultur. Gjennom hovedpersonens observasjoner og ofte morsomme funderinger blir vi involvert i en ung gutts kjærlighetsliv, og hans syn på portugisere, portugisisk omgangsform og tenkemåte. Som roman er den en lettlest og underholdende bok som jeg koste meg med å lese. Som reise guide i Lisboa holder den absolutt mål. Men kanskje går den i litt for kjente løyper i Lisboa, i alle fall for de av oss som har vær der mange ganger selv. For lesere som ikke har vært i Lisboa før, så tenker jeg at boken absolutt må pirre reiselysten og nysgjerrigheten til dette for mange nordmenn litt ukjente landet. Skal jeg våge meg på et terningkast så blir det en svak femmer. God lesing og god reise!
Anne og jeg fikk lyst til å forkorte mørketida med å dra på en ukestur til Portugal tidlig i desember. Tre dager i Lisboa og fire dager på Algarve synes vi så ut som en god kombo, og det ble det. Nydelig vær, hyggelige folk og mange gode opplevelser.
Jeg må innrømme at det var litt rart for en tromsøværing å være til Lisboa i førjulstida. Julepynta gater og julemusikk til tross, det var ikke helt det samme som hjemme i Tromsø med julelys, nordlys,mørketid og masse julesnø. Men vi koste oss i godt vær og med turer i byen og i parkene. Og som vanlig var vi opptatt av å finne gode restauranter, og det fant vi!
Vi bodde på det utmerkede Hotel Fenix Garden i nærheten av Eduardo VII parken. Herfra hadde vi kort vei til det meste. Vi synes det var nydelig å bo i nærheten av parken slik at vi kunne starte dagen med en trimtur. Herfra er det ikke langt til kjøpesentret til Corte Ingles. Her fant vi i underetasjen gode lunsjrestauranter. Vi likte tapas restauranten best. Ta plass ved disken og bestill etter lyst og behag. God mat, hyggelig stemning og wine by the glas.
Skal du ha et godt sjømat måltid med grillet tigerreker, sjøkreps eller hummer så anbefaler jeg Cervejaria Ramiro. Meget hektisk og vanskelig å få bord. Men det går unna så vær ikke redd for litt køståing. Fantastisk mat og sjarmerende hektisk. Vi hadde ca 1 kg grilla store tigerreker (scampi) til oss to og det var passe 🙂
Vi besøkte også Tasca da Esquina som vi har vært på flere ganger før. Og vi ble ikke skuffet denne gangen heller. Vi bestilte denne gangen bare forretter – tapas inspirert – og wine by the glas. Maten var meget bra, vinen utmerket og servicen upåklagelig. Vi hadde en kelner som kunne mye om portugisisk vin og han tok oss med på en fantastisk vintur. Vi smakte viner som fikk “englene til å synge”. Bedre kan det ikke bli. Anbefales. Bestill bord og husk at de har to bordsettinger.
Du vet at det er helg når du kjenner lukta av grilla sardiner her i Olhão. Båtene kommer inn lastet med sardiner ofte helt opp til ripa, og forventningsfulle kunder står klar på kaia med bøtter, gjerne på sykkel- eller mopedstyret.
Fylt til ripa med sardiner i Olhao
Her er det ingen fordyrende mellomledd eller elektroniske betalingsterminaler. Rett fra båten og rett i bøtta. Cash and carry! Og så er det hjem å fyre opp grillen, olje og salte fisken, gjerne koke litt poteter, åpne en pils eller skjenke seg en rødvin eller en Vinho Verde og så bare kose seg. Da er livet godt å leve for olhanenserne – og for alle oss andre fiske-elskere. Og man kan glemme finanskrise og økonomiske innsparingstiltak for en stakket stund.
Trenger ikke mye tilbehør!
Da er det bedre å diskutere siste fotballkamp eller forventningene til neste. For på søndag møter byen stolthet Olhanense motstander Nacional i «La Liga» og da må vi selvsagt stille opp. Heia Olhanense og heia TIL – de beste lagan uten tvil!
– Og nå vet jeg plutselig hva jeg skal ha til lunsj i dag.
