Portugiserne elsker å grille fisk og annen sjømat. I sardin sesongen (mai til oktober) siver den litt ramme lukta av grilla sardiner ut fra balkonger og restauranter. Dette er lang og populær tradisjon og den dyrkes fortsatt lidenskapelig, spesielt blant eldre. Restaurantene viser stolt frem sine rike fiskedisker og du kan velge den fisken du vil ha grillet. Og de gjør det enkelt. De bretter ut fisken med hodet på, smører på litt olje på begge sider, salter og så er det rett på grillen. Sardinene grilles som regel usløyd. Serveres oftest bare med en enkel salat med tomat, løk og olje samt litt poteter. Og porsjonene er som oftest rikelige. Skylles ned med husets hvitvin eller rødvin.
Grilling rett på gata. Portugisisk street-food
Stort utvalg
Når fisken er fersk så lar de fisken være tilnærmet naturell. Her er jeg helt enig med portugiserne. Ikke så mye dill dall som tar vekk oppmerksomheten fra det gode råstoffet. Ofte er disse gate restaurantene enkle med plast stoler og ruglete plastbord. Ikke la deg skremme av eksteriøret, men gå bort til disken, sjekk fisken og se også på hva de andre spiser. Det er lov å peke og å bestille det samme. Prisene kan variere mye. Noen priser er pr porsjon og noen oppgis pr kg. Sjekk dette slik at du ikke får deg en ubehagelig overraskelse.
Her er noen av mine favoritter fisker på grillen – portugisisk (engelsk):
Aveiro er en by beliggende ca 260 km nord for Lisboa. Selve byområdet har ca 60.000 innbyggere. Byen promoterer seg som Portugals Venezia på grunn av sitt system av kanaler hvor det trafikkerer båter som er inspirert av venezias gondoler. Byen preges av fiskeri aktiviteter noe som også går igjen i profilering, sysselsetting, restaurantutvalg og suvenirutvalg. Byen har langt tilbake i historien vært kjent for sin saltproduksjon og båtbyggerier.
For meg er byen stedet for gode restaurantopplevelser spesielt knyttet til klippfisk og annen sjømat. Liker du klippfisk i alle varianter så er dette et Mekka for deg.
Vi har vært her flere ganger. Høsten 2024 besøkte vi byen for å oppleve gode klassiske portugisiske restauranter. To av disse vil jeg omtale her; Snack bar «Picota» som var ny for oss og Batista do Bacalhau som vi har besøkt tidligere.
Vi besøkte også byens beste kaffebar Porta do Cafe som kan anbefales for deg som er glad i stort utvalg av kaffe. Anbefales.
Picota er en liten familie drevet restaurant med bare 25 sitteplasser. Her kan du ikke booke bord, men må hvis det er fullt stille deg i kø. Husk å kontakte kelner å be hen skrive deg på lista. Så må du vente utenfor til du blir ropt opp. Vær tålmodig. Ventetiden på 20 til 40 minutter er verdt det.
Jeg skjønner godt at denne restauranten er populær Meget god hjemmelaget mat og en vennlig og god service.
Vi besøkte stedet tre ganger og spiste Grilla klippfisk (bacalhau), Feijoada, mixed salat, grilla blekksprut mm. Alt meget vellaget av gode råvarer.
Råvarene kommer fra Norge
Batista do Bacalhau har jeg besøkt flere ganger. Restauranten ligger i et boligområde i utkanten av Aveiro, ca 15 min med taxi. De leverer fortsatt en av beste klippfisk opplevelsene i Portugal, og de serverer i hovedsak kun klippfisk. De kjøper inn stor klippfisk (especial) og vanner den ut selv. Siden de har stort volum så gjør de dette løpende i egne tanker. Utvanninga er perfeksjonert; kaldt vann 10-15 grader, skifte vann hver tolvte time og minimum to døgn utvanning som må tilpasses fiskens størrelse/tykkelse.
Restauranten har høstet anerkjennelse fra den norske ambassaden – som et bevis på dededikasjon og kvalitet. Stjernen på menyen er utvilsomt “Bacalhau à Batista”, en sjenerøs porsjon torsk perfekt grillet over åpen ild. Denne retten serveres med klassisk “batata ao murro” (knuste poteter), en porsjon som er stor nok til å tilfredsstille to middagsgjester. Som forrett anbefales “pataniscas” – sprøstekte torske boller. Vinkartet er ikke er omfattende, men er nøye sammensatt for å passe til rettene. Servicen på Batista do Bacalhau hyggelig og uformell med servitører som stolt serverer sine signatur retter. Dette er en matopplevelse du ikke bør gå glipp av. Det kan være fullt, spesielt til lunsj, så vær forberedt på ventetid.
VIANA DO CASTELO
Viana do Castelo er en by som ligger helt nord i området Minho, ca 75 km nord for Porto og 390 km nord for Lisboa. Selve byområdet har ca 40.000 innbyggere og ligger ved utløpet av elva Lima. Byen omtales som en av de vakreste byene i Portugal, og jeg er enig. Velstelt bygninger fra ulike tidsepoker med spennende arkitektoniske uttrykker rammer gatene og torgene inn på en fin måte. Byen fremstår som velstelt og godt vedlikeholdt. Her er det tydeligvis en velstående kommune med et godt drevet næringsliv. Havna har både historisk og i dag en sentral rolle.
Chapel of St. Francis of Paola
I middelalderen var den et viktig knutepunkt for handelsvirksomhet. Først mellom Middelhavet og Nord Europa og senere mellom Sør Amerika og Europa. Under age of discoveries hadde området en viktig rolle i handelen med sukker fra Brasil. Viana var også et sentralt sted i utviklinga av torskefiskeriene ved Newfoundland og Grønnland basert på sine skipsverft og produksjonen av salt som var essensielt for konservering/salting av torsk. Viana var i en periode det neste største handelssenteret i Portugal.
Fiskerne hadde et nært forhold til kirken. I 1744 ble det bygget en statue av Nossa Senhora da Agonia (our lady of Agony) som også i dag har en sterk rolle i det lokale religiøse livet. Bygginga av den store katedralen opp på høyden bak byen, Sanctuary of the Sacred Heart of Jesus The church of Santa Luzia) ble startet i 1904. Men stod ikke ferdig før i 1959.
Byen fikk bystatus i 1848 og i 1878 nådde jernbaneutbygginga frem til byen. Over elva lima ble det bygget en svær bru, Ponte Eiffel, som er designet av Gustav Eiffel, som også designet Eiffeltårnet.
Viana har i dag sin hovednærings virksomhet knyttet til skipsverft virksomhet – nybygging, ombygging og reparasjoner.
Vi fant også en her en fantastisk god kaffebar, Peleton, som ligger midt i byen. Den profilerer seg også som en samlingsplass for syklister. Herr står lysbrent kaffe i fokus. Jeg har den uvanen at jeg har sukker i espressoen (Bicaen). Da jeg spurte etter det her fikk jeg spørsmål om jeg virkelig trengte det. Jeg burde i alle fall smake på kaffen først.Jeg stod på mitt og fikk da et glass med sukker hvor det på lokket stod; Ikke ødelegg kaffen din med sukker. Jeg likte den!
Restauranten Tasquina da Linda ligger i havneområdet like utkanten av Viana, like ved fortet Fortalez de Santiago da Barra. Dette er en restaurant som er anbefalt i Michellin Guiden gjennom flere år. De har spesialisert seg på sjømat. Vi spiste en meget god Cataplana Peixe and Marisco med fisk, skjell, reker, potet, grønnsaker og gode krydderier. Det er rett som kokes i en kobberpanne med lokk og du må være beredt på at det kan ta litt tid.
SESIMBRA
Sesimbra er en liten «by» med ca. 6.000 innbyggere beliggende ca. en times kjøretur med bil sørover fra Lisboa. Stedet omtales som en av de fineste strand resortene i Portugal. Stedet er populært både for portugisere og tilreisende turister. Sesimbra har på grunn av sin beliggenhet og sin naturlige havn historisk vært et viktig sted for fiskeriaktivitet. Og det er fortsatt i dag aktiv fiskeindustri i utkanten av byen. Stedet er også kjent for sine mange gode sjømatrestauranter som får sine råvarer fra den lokale fiskeflåten.
En dag det ikke regnet tok vi turen opp til middelalder slottet og borgen, Castelo de Sesimbra. Også omtalt som maurernes slott. Det er en godt ivaretatt borg med en flott kirke som ligger 225 høydemeter ovenfor byen. Oppe fra borgen har du nydelig utsikt den ene veien ned mot Sesimbra og den andre veien ser du Lisboa i det fjerne.Vi brukte 35 minutter opp fra der vi bodde nede ved stranda. Da ble vi svett. En nydelig liten kafe på toppen serverer forfriskninger etter behov.
Restauranten Marisqueira Modesto har både utendørs og innendørs servering. Trangt, travelt og god stemning. Bør bestille bord i sesongen.Kun kontant betaling. Spesialitetene her er sjømat med vekt på skalldyr og tradisjonelle portugisiske retter. Her kan du spise både billig og dyrt. Hummeren koster ca 80 euro pr kg og krabbene ca 35 euro pr kg.
Restauranten Tasca do Isaias ligger litt bak i byen. Den er meget “intim”, ca 25 tette sitteplasser innendørs og noen få utendørs. Meget populær blant lokalbefolkninga. Det er ikke mulig å bestille bord, så du må stå i kø. Kontakt personalet slik at du blir registrert. Kun kontant betaling. Her serveres i all hovedsak grillet fersk fisk som grilles ute like ved inngangen. Disse gutta og gamlemor på kjøkkenet kan sine saker. Relativt billig hvis du holder deg til porsjons fisken. Dourada koster 10 euro og sardiner 8 euro. I tillegg kommer salat. Og husets røde og eller hvite som holder greit nivå relativt til pris.
Restaurant O´Zagaia er en populær og litt mere fine dining restaurant. God mat som egner seg godt for deling. Sjømat med en liten twist dominerer menyen. Vi lite Peruvian Ceviche og “Bulhao Pato” claims best. Noe dyrere enn andre mere tradisjonelle restauranter i Sesimbra. Men kanskje verdt det? Vi betalt 130 euro for to inkl en litt upgrada rødvin, Gaivosa, Primeiros anos 2020.
Porto er som er en by jeg trives i. Og det er det flere og flere som gjør. Avisen The Guardian kåret nylig Porto til en av de 10 mest attraktive ”alternative city breaks in Europa”. De skriver at det er mye mer å gjøre her enn å sitte på bar og sippe portvin. Selv om det jo heller ikke er å forakte. Byen har masse sjarm og kreativitet å by på i en atmosfære av gammel konservativ image. Porto er jo en av Europas eldste byer. Her skjer mye både kulturelt, arkitektonisk og næringsmessig.
I gammelbyen Ribeira, Baixa og Cordoaria, på nordsiden av Douroelven, er det i dag stor aktivitet og det virker som den økonomiske optimismen er tilbake.
Flere av de gamle husene restaureres og selges både til portugisere og utlendinger. Spesielt er små leiligheter med ett soverom (T1) populære. Kvadratmeterprisen for en 50-60 m2 nyrestaurerte leiligheter ligger på pluss/minus 2000 euro.
På sørsiden av Douroelven finner vi Vila Nova de Gaia. Her holder portvinshusene til og de innbyr til omvisninger i portvinslagrene og smaksprøver. Her er også flere gode restauranter og en hyggelig promenade langs elva. Fra gammelbyen Ribeira til Gaia kan du spasere over broen Ponte Louis I. Turen tar ca 15-20 minutter.
Kulturhuset Casa da Musica lengre opp i byen byr på en spektakulær arkitektur og er tegnet av den kjente nederlandske arkitekten Rem Koolhaas. Her er det nesten daglig konserter.
Og fotballaget i Porto gjør det bra for tiden. En fotballkamp på deres nye stadion Estadio do Dragao anbefales.
Er du interessert i å sykle så lei deg en sykkel og dra på sykkelveier vestover til Foz og Matosinhos.
Sykkelbåten på Douro
På tilbake turen kan du like vest for brua Ponte da Arabida ta sykkel med deg på en liten båt over elva til andre sida og sykle tilbake via Gaia.
Men for meg er det beste bare å vandre sakte rundt i byen. Nyte en kaffe eller et glass vin, øl eller portvin og en lett lunsj på en av de mange god restaurantene i byen. Nye tapasbarer og andre matsteder finner du mange av. Og det er både god mat, hyggelig stemning og billig. En god flaske vin koster ute ca 15 euro, og du får husets vin for ca 10 euro. To personer spiser godt ute for 50-60 euro – all inclusive.
Søker du stillhet og ro? Bilfri sone? Lengter du etter en lang hvit sandstrand med rent blått hav nesten helt for deg selv? Dette kan du finne selv mitt i høy sesongen i nasjonal reservatet Ria Formosa. Det strekker seg fra Faro i vest til spanskegrensen i øst. Er du i Olhão så kan du fra havneterminalen i sentrum ta badebåter ut til stedene Armona, Culatra og Farol. Alle sjarmerende steder, men med forskjellig preg.
Armona er nærmest og båtturen hit tar ca 15 minutter. Stedet ligger på sandøya Ilha de Armona. Stedet særpreges med mange velstelte fritidshus, et par tre små butikker samt noen få kafeer og restauranter. De fleste har åpent kun i sommer sesongen. Anbefaler restaurant Tolhinas for nydelig fersk sjømat. Du kan enten benytte strendene på begge sider av kaianlegget du kommer til eller du kan velge gå over til andre siden, ca 20 minutters spasertur. Her finner du lange strender med få folk. Et par strandkafeer er åpne i sesongen.
Båtturen til Culatra er samme båten som går til Farol. Hvis båten går til Culatra først så tar turen ca 30 minutter. Culatra er et aktivt lite samfunn bestående av små enkle hus og her fins skole, barnehage, et par butikker og fire restauranter. De som bor her lever av fiskerier og det er et yrende liv i havna av fiskere som reparerer utstyr og gjør klart til nye turer. Du kan også her gå over til andre siden av øya, Ilha de Culatra. Turen tar ca 15 minutter. Når du kommer til andre siden kan du også fortsette langs stranda til Farol, og da må du beregne ca 45 minutter i tillegg. Dette er en nydelig tur og kjøper du med deg en liten lunsj ( det er ingen kafeer på veien) så kan du stoppe underveis og nyte strandlivet med meget god plass, og du trenger ikke badebukse.
På badebåten
Båtturen til Farol – som på portugisisk betyr fyrtårn – tar ca 40 minutter hvis båten går direkte. Farol særpreges av mange sjarmerende feriehus og har et mer utbygd og hipt strandtilbud enn de andre to stedene. En spasertur på ca 10 minutter tar deg til andre siden av øya hvor du finner du en sjarmerende strandbar – som anbefales. Her selges ved siden av drikkevarer små enkle og gode matretter. Om sommeren kan du også bestille massasje time her. Restauranten A-do-Joao kan også anbefales for fersk og velsmakende sjømat. Er det sesong for skjell så prøv det!
Dersom du ikke rekker badebåten tilbake – eller at du ikke kommer med fordi den er full – så kan du leie taxi båt. Da kan du også få med deg solnedgangen og spise middag før du drar tilbake. Fra Farol koster taxibåten 35 euro for inntil fem personer. Du kan også ta båt fra Faro til Farol og hotellet Real Marina i Olhão har eget båt tilbud. Om sommeren går badebåtene fra Olhão ca en gang pr time.
Det fins også muligheter for å leie fritidshus på alle disse øyene.
Lisboa – en roman om Lisboa, livet og kjærligheten
Dette er Ola Innset sin debut roman. Og etter min er det en vellykket debut. Han skriver om livet, kjærligheten, om Lisboa og om portugisisk væremåte. Hovedpersonen møter en portugisisk jente som er på interrailtur i Oslo. De forelsker seg og han bestemmer seg for å flytte etter henne til Lisboa. Boka handler mye om den norske guttens møte med en jente fra et annet land og en annen og for han ukjent kultur. Gjennom hovedpersonens observasjoner og ofte morsomme funderinger blir vi involvert i en ung gutts kjærlighetsliv, og hans syn på portugisere, portugisisk omgangsform og tenkemåte. Som roman er den en lettlest og underholdende bok som jeg koste meg med å lese. Som reise guide i Lisboa holder den absolutt mål. Men kanskje går den i litt for kjente løyper i Lisboa, i alle fall for de av oss som har vær der mange ganger selv. For lesere som ikke har vært i Lisboa før, så tenker jeg at boken absolutt må pirre reiselysten og nysgjerrigheten til dette for mange nordmenn litt ukjente landet. Skal jeg våge meg på et terningkast så blir det en svak femmer. God lesing og god reise!
Anne og jeg fikk lyst til å forkorte mørketida med å dra på en ukestur til Portugal tidlig i desember. Tre dager i Lisboa og fire dager på Algarve synes vi så ut som en god kombo, og det ble det. Nydelig vær, hyggelige folk og mange gode opplevelser.
Jeg må innrømme at det var litt rart for en tromsøværing å være til Lisboa i førjulstida. Julepynta gater og julemusikk til tross, det var ikke helt det samme som hjemme i Tromsø med julelys, nordlys,mørketid og masse julesnø. Men vi koste oss i godt vær og med turer i byen og i parkene. Og som vanlig var vi opptatt av å finne gode restauranter, og det fant vi!
Vi bodde på det utmerkede Hotel Fenix Garden i nærheten av Eduardo VII parken. Herfra hadde vi kort vei til det meste. Vi synes det var nydelig å bo i nærheten av parken slik at vi kunne starte dagen med en trimtur. Herfra er det ikke langt til kjøpesentret til Corte Ingles. Her fant vi i underetasjen gode lunsjrestauranter. Vi likte tapas restauranten best. Ta plass ved disken og bestill etter lyst og behag. God mat, hyggelig stemning og wine by the glas.
Skal du ha et godt sjømat måltid med grillet tigerreker, sjøkreps eller hummer så anbefaler jeg Cervejaria Ramiro. Meget hektisk og vanskelig å få bord. Men det går unna så vær ikke redd for litt køståing. Fantastisk mat og sjarmerende hektisk. Vi hadde ca 1 kg grilla store tigerreker (scampi) til oss to og det var passe 🙂
Vi besøkte også Tasca da Esquina som vi har vært på flere ganger før. Og vi ble ikke skuffet denne gangen heller. Vi bestilte denne gangen bare forretter – tapas inspirert – og wine by the glas. Maten var meget bra, vinen utmerket og servicen upåklagelig. Vi hadde en kelner som kunne mye om portugisisk vin og han tok oss med på en fantastisk vintur. Vi smakte viner som fikk “englene til å synge”. Bedre kan det ikke bli. Anbefales. Bestill bord og husk at de har to bordsettinger.
I november har vi vært på en ukes rundreise i Andalusia. Vi har vært i området flere ganger før, så vi hadde både planer og forventninger. Ved siden av å se byer og landskap så ønsket vi å snakke med folk, spise god mat (=tapas) og drikke god vin. Og det gjorde vi!
Vi besøkte først venneparet Rolf og Anne Gerd fra Tromsø som har et rekkehus nede ved sjøkanten på et sted like sør for Malaga på Costa del Sol. Her hadde jeg min golf debut på ni hulls bane. Fikk til noen gode slag men forbedringspotensialet er uendelig stort. Artig opplevelse som absolutt frister til gjentakelse. Vi spiste god hjemmelaget mat, drakk god vin og jeg startet dagene med morgenbad. Herlig!
Fra Costa del Sol kjørt vi inn i Andalucia mot Ronda. Vi klatret raskt opp til over 1000 meters høyde og passert på veien flere av de hvite byene, Pueblos Blancos.
Casares i Andalucia
Vi stoppet i flere av dem. De var forskjellige men de var kjennetegnet ved at alle husene var hvite og at de hadde fantastisk beliggenhet ofte på og rundt klippeformasjoner. Lunsjen tok vi i landsbyen Gaucin. Det var søndag og stille i byen. Vi droppet tilfeldigvis inn på den enkle lokale tavernae El Puente. Og det var et lykketreff. Stedet hadde vunnet priser for sine tapasretter og verten var tydelig stolt av det. Fantastiske tapas basert på lokale råvarer. Mørnet svinekjøtt som var kokt lenge (i vin?) smakte himmelsk. For et sted! Det var nesten så vi ble igjen for å spise tapas til kvelds. Anbefales! Continue reading →
Anne koser seg med tapas og vin ved Douros elvebredd
Jeg er nyforelsket i Porto. Byen som har gitt navnet til sitt land, har en masse sjarm å by på og den treffer deg mitt i hjertet. Den belevne og bereiste NRK journalisten Torkjell Berulfsen har omtalt Porto som sitt favorittreisemål fordi den har en unikitet og en autensitet som få andre byer har. Han sier i et intervju at «den er en gammel by marinert i sin egen historie og kultur. Og i denne marinaden er det mye portvin». Godt sagt men byen har mye mer å by på enn portvin, og fotball.
Porto er en millionby og utkantene preges av at dette er Portugals viktigste industri- og handelsområde. Innbyggerne er stolte av byen sin og de er stolte av det de produserer; sko, klær, mat, vin og industriprodukter.
Elven Douro deler byens sentrum i to men seks store bruer gir gode forbindelser – også til fots via den fantastiske stålbroen Ponte Dom Luis 1.
Det er mange gode restauranter i Lisboa, men her som i andre byer er variasjonen stor både mht pris og kvalitet.Vi har selvsagt bare besøkt noen få. For å spare deg for mulige skuffelser så har vi her tre strålende anbefalinger å komme med. Og da er jo den ovale weekenden berget, selvsagt krydret med litt shopping og kulturelle opplevelser etter eget eller andres ønske. Here it is:
Flor de Laranja– marokkansk mat og stemning på sitt beste i Bairro Alto. Bare 18 sitteplasser og en ansatt, Rabea Esserghini, som lager maten, servere den og er stemningsskaper.
Tore, Rabea og Anne
Bare la henne bestemme – det blir best sånn. Prøv gjerne tangine med lam eller kylling. Og la de magiske kryddersmakene og musikken henfør deg til paradis.Restauranten ble i 2011 kåret av Tripadvisor sine anmeldere til en av de beste i Lisboa uansett kjøkken, og får fortsatt stråelende omtaler.Vi betalte sånn ca 70 euro inkl tips for oss to. Sterk anbefaling. Stengt søndager
Tasca da Esquina i Campo do Ourique området er en av flere restauranter som den kjente portugisiske kokken Vitor Sobral driver. Her serveres små retter tilsvarende tapas, men på portugisisk heter det petiscos. Du kan la kokken servere deg dagens fire, fem eller seks retters meny eller bestille selv fra utvalget. Fantastisk mat og godt vinutvalg.Prøv gjerne rå og marinert klippfisk og tunfiskretten, Autum Salteado. Lite og intimt sted med hyggelig og servicevennlig betjening. Bestill gjerne plass nært kjøkkenet så får du mere atmosfære. Vi betalte ca 75 Euro for oss to for mange små og gode retter og en flaske god Douro vin. Sterk anbefaling. Stengt søndager.Takk Christian for tipset!
Siste: Mandag 22. oktober 2012 var 22 kjøkkensjefer fra Norge gjester her. Det velger jeg å ta som et kvalitetstegn.
Esperanca er en enkel men meget god italiensk restaurant i Bairro Alto området. Rustikt og hyggelig sted som hver gang vi har vært der er fullt av folk, de fleste en del yngre enn oss. Vi spiste full pakke og jeg fikk den største grappaen jeg har fått noen gang. Nesten på grensa til uforskammet. Nydelig enkel, god og rett frem italiensk mat, som på de gode italienske i Italia. Både pizza og pasta. Prøv gjerne carpaccio av klippfisk eller tunfisk, svart pasta med reker og og selvsagt en god tiramitsu til dessert. Anbefales. Betalte totalt ca 65 euro for oss to inkl tips.
Generelle tips:
Bestill bord på forhånd så slipper du å bli skuffet.
Bor du sentralt så ta taxi. Den koster ca 40 – 50 kr og så kommer du rett frem.
Tips på restaurant. Jeg betaler mellom 5 og 10 % når jeg er fornøyd. Hvis ikke ingenting eller svært lite.
Jeg kan garantere gode matopplevelser på alle disse tre stedene. Og så er det i tillegg meget hyggelige steder med hyggelige mennesker som i sum gir dere gode opplevelser. Enjoy!
Kaffe er viktig for portugiserne. Og de drikker den gjerne ute på cafe. Bica er navnet på en enkel shot espresso i Lisboa og sør i Portugal. Bica er en forkortelse for “Beba isto com açúcar” som kan oversettes med “drikk denne med sukker”. Det sies at dette var for å gjøre kaffen mere tilgjengelig for folk flest. I Porto bruker noen å bestille umCimbalino , tilsvarende en bica. Du kan også si um cafe alle plasser og få det samme. Og den er rimelig, koster vanligvis 50-70 cent og drikkes gjerne med et glass vann til. Portugiserne har sine egne navn på ulike kaffetyper. Bestiller du um galão får du kaffe med mye melk tilsvarende en kaffe latte. Og vil du ha mindre melk tilsvarende en cortado bestiller du um garato, som i Porto heter um Pinco. Og kvaliteten. Ja den varierer og har også å gjøre med egne preferanser. Men etterhvert finner du dine faste steder hvor du vet du får den kaffen og den kvaliteten du vil ha.
Kaffe er viktig for portugiserne. Og de drikker den gjerne ute på cafe. Bica er navnet på en enkel shot espresso i Lisboa og sør i Portugal. Bica er en forkortelse for “Beba isto com