Den bereiste forfatteren Erika Fatland har skrevet ny bok, Sjøfareren – En reise gjennom Portugals tapte imperium. (Kagge Forlag 2024). Boken beskriver i fortid og nåtid en reise langs rutene som de store portugisiske oppdagerne gjorde på 1400 og 1500 tallet. Det er en fortelling om eventyrlyst, mot og grusomheter. De gamle portugisiske koloniene er ifølge Fatland forbundet historisk med skipsruter, språk, kultur, byggverk og felles herskere – «De tidligere koloniene er som en hemmelig sammensvergelse.»
Seilasene, krigene og erobringene var mange og imponerende. Nye sjøruter ble utforsket og nytt land ble oppdaget og kolonisert. Da Vasco da Gama fant sjøveien til India i 1498 var dette starten på omfattende erobringer og handelsvirksomhet. Det samme skjedde vestover etter at Pedro Cabral «oppdaget» Brasil i år 1500.
Portugal hadde en sentral rolle i slavehandelen. Fra 1514 til 1867 ble det sendt TOLV millioner slaver over Atlanterhavet. Portugal sto for halvpartene av denne slavehandelen. Tre av ti slaver døde under reisen og gjennomsnittlig levetid etter ankomst til plantasjene i Amerika var syv-åtte år. Det er en grusom side av Portugals historie.
1500 tallet var portugisernes store århundre. De hadde da monopol på all handel mellom Europa og Asia. Skipene seilte fra Asia til Lisboa fullastet med pepper, nellik, muskat, kanel mm. Og over Atlanterhavet seilte skipene mot vest med fastlenkede slaver, og med gull, sølv og edelsteiner den andre veien. De hadde en stor og innbringende handelsvirksomhet og hadde besatt flere områder i Afrika og Asia.
Brasil ble også viktig for portugiserne. Det store landet med regnskogen i Amazonas og tømmeret herfra ble etterhvert en viktig del av Portugals økonomi. På 1600 tallet kom det som Fatland omtaler som verdenshistoriens første og lengste gullrush. Fire hundre tusen portugisere, 20 % av datidens befolkning i Portugal, dro på gulljakt til Brasil!!
Boken er en vandring mellom fortid og nåtid. Fatland greier med dette grepet å få frem historien og status for landene i dag på en levende og interessant måte. Vi er innom alle de gamle koloniene så som Kapp Verde, Guinea-Bissau, Angola og Mosambik i Afrika, Goa og Macao i Asia og Brasil. Portugal oppga sine siste kolonier i 1975 etter lokale og nasjonale opprør.
Jeg anbefaler boken til alle og spesielt til de som har et forhold til Portugal fra før. De 700 sidene er godt skrevet og gir masse ny og interessant kunnskap, selv om det blir mye å holde rede på etter hvert. Fatland har gjort et imponerende stykke arbeid både mht til studier av historiske kilder og gjennom alle de levende intervjuene med et stort knippe av fargerike personer.
Jeg er meget spent på hvordan denne boken blir mottatt og debattert i Portugal.