Vi var i Sevilla under den store generalstreiken (Huelga General) den 14. november. Streiken var en koordinert aksjon i Spania og Portugal med sympatistreiker over hele Europa (men ikke i Norge!).
Gatene var fylt av hundretusener av mennesker som protesterte mot nedskjæringer av sosiale ytelser og pensjoner, privatisering og forverring av arbeidsvilkårene.De streikende gikk hardt ut mot bankene, Troikan og Tyskland. Mange portugisere mener at tyskerne utnytter krisen og at det er tyskerne som opp gjennom årene har tjent mest penger på de store infrastrukturprosjektene i regionen. Se denne filmen (5 min) som oppsummerer noen av disse synspunktene.
Filmen ble forbudt vist på tysk TV i forkant av Merkel sitt seks timers besøk i Lisboa den 12.11..
Alle minibanker i sentrum ble teipet over med klisterlapper og teip og noen ble også ødelagte. Men ellers i Sevilla gikk streiken relativt rolig for seg.
Flere var uenige i streiken og mente den var unødvendig og ikke hadde noen effekt annet enn å skade landenes økonomi ytterligere. Og streiken skaper selvsagt ikke flere arbeidsplasser eller øker nasjonalproduktet. Men streiken er viktig for å uttrykke misnøye og frustrasjon og for å vise at man ikke er alene men står sammen. For det er selvsagt også en kamp om fordeling av byrder, penger og makt.
Streiketogene gjennom gatene med de store historiske byggverkene illustrerer jo nettopp at ingenting er varig. Både Spania og Portugal har tidligere opplevd storhetstider og perioder med fattigdom og nød. Og det vi ser i dag er at regionen er i krise, en krise som kan komme til å vare i flere tiår og som jeg tror vil endre regionen.