Jeg kunne selvsagt ikke dy meg men måtte prøve det. Man betaler 10 euro, får bena vasket og plasserer dem så i et akvarium med masse små fisk. Hvorfor? Jo dette er det siste innen for fotpleie og kommer visstnok fra Thailand. De mange små fiskene av arten Garra Rufa nipper i huden – de spiser ikke død hud som jeg først trodde – og samtidig utskiller de et enzym som får død hud til å løsne og som smører huden. Det var i alle fall det de sa folkene som sto for tilbudet. Litt ekkel killing og prikking til å begynne med, men det er bare deilig. Og etterpå? Ja jeg synes absolutt at huden er blitt mykere. Så kanskje det er noe i det!
Og så tenkte jeg mens jeg satt der at dette kanskje kan være en løsning på lus problematikken i norsk lakseoppdrett? Kanskje jeg skulle søke patent. Men obs – nå er det for sent.
Author Archives: ta@anupa.no
Sykkelvei langs Algarve kysten
Ecovia er en fantastisk sykkelvei som går langs Algarvekysten helt fra spanskegrensen i øst og til europas vestligste punkt Sagres. Den er 214 km lang og går delvis på egne opparbeidede sykkelveier nede i våtmarksområdene, i nasjonalparken Rio Formosa og delvis på offentlig vei. Den er stort sett sammenhengende og bra merket. Men noen steder har man ikke blitt enig med grunneierne og da må man være våken og løsningsorientert. Vi har måttet bruke jernbanelinja samt et par små jernbanebruer mellom Olhão og Fuzeta. Ikke alle i familien synes det er like spennende. Men det tror jeg mest kommer av at vi ikke er vant til tog i Tromsø. 🙂
Sykkelruten anbefales på det varmeste- men ikke når det er som varmest. Kan tas i etapper og man kan sykle en vei og ta toget tilbake til der man eventuelt bor. Vi sykler ofte fra Olhão til Tavira som er 28 km, spiser lunsj der og tar toget hjem. Se hjemmesiden for kart og mere informasjon – på portugisisk – bruk google translate: http://www.ecoviasalgarve.org/
Uma bica, por favor
Kaffe er viktig for portugiserne. Og de drikker den gjerne ute på cafe. Bica er navnet på en enkel shot espresso i Lisboa og sør i Portugal. Bica er en forkortelse for “Beba isto com açúcar” som kan oversettes med “drikk denne med sukker”. Det sies at dette var for å gjøre kaffen mere tilgjengelig for folk flest. I Porto bruker noen å bestille um Cimbalino , tilsvarende en bica. Du kan også si um cafe alle plasser og få det samme. Og den er rimelig, koster vanligvis 50-70 cent og drikkes gjerne med et glass vann til. Portugiserne har sine egne navn på ulike kaffetyper. Bestiller du um galão får du kaffe med mye melk tilsvarende en kaffe latte. Og vil du ha mindre melk tilsvarende en cortado bestiller du um garato, som i Porto heter um Pinco. Og kvaliteten. Ja den varierer og har også å gjøre med egne preferanser. Men etterhvert finner du dine faste steder hvor du vet du får den kaffen og den kvaliteten du vil ha.
Se også denne siden med full gjennomgang av de ulike typene kaffe: https://blancavalbuena.com/portuguese-coffee/
1000 oppskrifter med bacalao
Ja det finnes mere en 1000 måter å lage bacalao på i Portugal!
I Norge forbinder vi stort sett bacalao med en tomat-, løk-, potet- og paprikabasert klippfiskrett tilsatt chilli. Men det fins flere måter å gjøre det på! Vi har ikke ennå laget alle 1000 – men vi holder på 🙂
Mange nordmenn blir skuffet når de bestiller Bacalao i Portugal. For Bacalhau på portugisisk betyr torsk, mens det i kulinarisk sammenheng som oftest er ensbetydende med saltet og tørket torsk, altså klippfisk. Men bestill gjerne Bacalao i Portugal og bli overrasket. Det er jo en del av det å oppleve et nytt land og en ny kultur!
Skalldyrfestivalen i Olhao
I begynnelsen av august arrangeres den årlige skalldyrfestivalen i Olhão – Festival do Marisco. Tusenvis av besøkende mesker seg i et rikt utvalg av alt du kan tenke deg av skalldyr. Krabbe, hummer, sjøkreps, reker, scampi, fisk, skjell osv. Det meste er grillet men noe er kokt i kobbergryter og kalles Cataplanas. Her blander man ulike typer skalldyr og noen varianter inneholder også svinekjøtt. Fantastisk utvalg av ferske kvalitetsvarer i all hovedsak fra Portugal. Og det er konsert med nye artister hver dag, for de som er interessert. Skikkelig folkefest! Vi koste oss stort sammen med Trygve og Marit.
Forbud mot skjellplukking i Ria Formosa
Våtmarksområdet Ria Formosa er blant annet kjent for sine store forekomster av skjell og muslinger, og er det viktigste området for skalldyr produksjon i Portugal. Men mangel på lokale rensetiltak av avløpsvann har nå medført at myndighetene har innført forbud mot å plukking og salg av skalldyr fra dette området. Forbudet ble iverksatt fra 21. august og gjelder inntil videre. I følge avisa Algarve Resident så er det 5000 mennsker som har hele eller deler av sin inntekt fra skalldyr plukking i Ria Formosa. Disse er nå uten arbeid og inntekt og det er for mange dramatisk fordi de lever på inntekter fra dag til dag basis.Og dette skjer i en region hvor arbeidsledigheten fra før av er høy. Det selges fortsatt skjell på restauranter men de er fra andre deler av Portugal eller de er importert.
Siste: Skjellplukkere observert i går 25. september utenfor Olhao. Så da ser det ut som deler av området er friskmeldt.
Restaurant Fuzeta Tapas
I dag hadde vi på ny en hyggelig lunsj hos Joaquim på restaurant Fuzeta Tapas. Joaquim og hans familiedrevne restaurant er alltid hyggelig å komme til. I dag syklet vi fra Olhao til Fuzeta, ca 12 km og en times rolig sykling. Joaquim snakker flytende norsk etter å ha drevet restaurant Tenerife ved Yongstorget i Oslo i mange år. For noen år siden flyttet han og familien tilbake til fødebyen Fuzeta. Han har et stort og godt norsk og portugisisk nettverk og er alltid godt informert om ting og tang.
Vi spiste nydelig tapas og traff hyggelige mennesker. To tidligere fotballspillere fra Olhanenses forrige storhetstid på 60 tallet – Joaquim er også Olhanense fan – og ikke minst traff vi to hyggelige damer fra Tromsø og Henningsvær som var på sykkeltur fra en gård en av dem eide utenfor Tavira. Vi hadde felles kjente og konkluderte fort med at av og til er verden liten.
Neste gang skal vi spise Joaquims bacalhau. Han har skrytt av den. Og Joaquim lager gjerne mat på oppfordring. Men da må du ringe han på forhånd slik at han får forberedt seg.
Klippfiskrestauranten i Loulé var stengt
Min portugisiske venn João i Olhão er meget opptatt av fisk.
Han har lært meg å sette pris på nye arter av fisk og han ha lært meg å velge ut og å spise grilla sardiner – the Portuguese way.Han anbefalte oss også å besøke en klippfisk restaurant i Loulé – Restaurante atelier do bacalhau. Men da vi kom dit så var den stengt og lokalene var til leie. Synd men ikke kjempe overraskende. På grunn av de økonomisk vanskelige tidene så stenges flere restauranter – av alle typer – hver eneste dag i Portugal.
Ferdig utvannet klippfisk – Bacalhau demolhado
I portugisiske butikker finnes det et stadig større utvalg av ferdig utvannet klippfisk – Bacalhau demolhado. De finnes i forskjellige pakningsstørrelser og du kan også velge hvilke deler av klippfisken du kjøper. Jeg har bl.a. prøvd to typer fra Auchan, Posta tradicional og Lombos, begge av Graudo kvalitet. Forskjellen på disse er at Lombos er bare “indrefilet” av klippfisken mens tradicional er blanding av stykker fra alle deler av fisken. Erfaringene fra bruken av disse stykkene i ulike retter er meget gode og jeg lurer på hvorfor slike pakker ikke selges i Norge.
Jeg er helt sikker på at de ville blitt en suksess.. Og det er jo heller ingen grunn til at de skal være dyrere i Norge enn i Portugal.
Prisene for en to kilos pakke ferdig utvannet tradicional på tilbud var 19 euro, mens to kilo lombo kostet 26 euro. Priser pr august 2012. Det er jo dyrere enn ikke utvannet klippfisk av Graudo kvalitet som koster ca 8-9 euro i butikk i Portugal. Husk her at 1 kilo ikke utvannet blir til ca 1,4 kilo ferdig utvannet klippfisk.
Produksjon av salt på Algarve kysten
Sjøsalt lages fortsatt på gammelmåten på Algarvekysten. Her fra et anlegg i nærheten av Fuzeta hvor de høster inn salt etter at vannet er dampet ut ved hjelp av solvarmen. Disse bassengene kalles salinas og består av et sinnrikt system med bassenger, pumper, kanaler og små damluker. Sjøvann fylles inn ved høyvann og slippes så videre inn i bassenger hvor solen sørger for at vannet stadig oppnår en økt saltholdighet, frem til det kan høstes inn med gravemaskiner og lastebiler.
Kanskje dette saltet blir sendt til Norge for å lage saltfisk som senere kan bli til klippfisk, og som så eksporteres til Portugal?