Olhão – mitt byportrett

Mitt første møte med Olhão (uttales oljao) var i 2006. Byen virket den gang litt sliten med mange ruiner, skitne gater, løshunder og et industrielt preg. Noen kalte den også for Algarves ”Ugly Duck”. Men vi likte byen og omgivelsene og husprisene var mye lavere enn i Spania. Kort fortalt endte det hele med at tre familier gikk sammen og kjøpte en fireroms ferieleilighet i en ny boligblokk i Avenida 16 Junho, like ved fiskerihavna i Olhão. Siden da har vi vært her både to og tre ganger hvert år, og min kone Anne og jeg bodde her i til sammen tre måneder høsten 2012.

Siden 2006 har byen hatt en meget positiv utvikling, og har i dag ca 42.000 innbyggere. Det er bygget nytt teater, det gamle hospitalet er restaurert og er blitt byens nye bibliotek, det er bygget et nytt kjøpesenter (Ria Shopping) og byen er forskjønnet med flere parker samt oppgraderte bygninger og infrastruktur. Det nye fem stjerners hotellet Real Marina med tilliggende leilighetsbygg vest i byen har også betydd mye, og har vært med på å gi byen et løft som turistby og  bidratt til å bedre byens restaurant- og turisttilbud. Men byen har allikevel beholdt sitt særpreg og er ikke en typisk turistby som andre byer lengre vest på Algarve kysten. Olhão har sjel og rustikk sjarm.

For oss som  “bor” her og selvsagt også for besøkende er det  svært gledelig at byen fremstår som renere og mer velstelt enn tidligere. Byens grønnkledde renholdsdamer gjør en strålende jobb. Byens løse hunder er nå et sjeldnere syn og hundeskit i gatene er det nå langt mindre av. Det samme gjelder for hundeglammet om nettene.
IMG_4232 Olhao

Gammelbyen med sine marokkansk inspirerte hvite kubeformede hus med takterrasser, alle ulike og satt sammen  i labyrintmønster – som en arabisk medina – har absolutt sin sjarm. Og byen blir da også kalt The Cubist Town. Araberne okkuperte Algarve (som kommer fra arabisk Al Gharb) fra det 8. århundre til det 13. århundre. Den første steinbygningen var kirka som ble bygget i 1698. Bygningenes kubistiske stil er således ikke bygget av araberne men ble på 18 og 1900 tallet bygget av lokale folk med inspirasjon og gode kontakt til Nord-Afrika, som er bare 230 km unna.  Denne tilhørigheten kommer også til syne i mattradisjoner, språk og i det lokale kulturlivet. Les mer her.

Old Town Olhao

Byen Olhão (navnet betyr stort øye) er grunnlagt med basis i fiskerivirksomhet tilbake på 1600 tallet og er i dag en av Algarves største fiskerihavner. Byen har flere fiskemottak og fabrikker som blant annet produserer hermetikk basert på sardiner, tunfisk og makrell som fiskes i nærheten. Et kjente varemerke herfra er Manna.  I dag har byen også betydelig og økende aktivitet knyttet til turisme.

Byens storhetstid var på begynnelsen av 1900 tallet. Da hadde byen store inntekter fra fiskerivirksomheten. Det var hele 80 hermetikkfabrikker og mange rike fabrikkeiere. I denne perioden ble det bygget mange flotte hus i Arte Nouveau stil. Mange av disse er dessverre revet eller er dårlig vedlikeholdt. Men går du rundt i gammelbyen og i hovedgata – Avenida da Republica – så ser du flere slike hus med flotte ornamenter, fargerike fliser og nydelige smijerns rekkverk på balkongene. Se historisk film her.

Olhão fikk status som by i 1808. Dette skjedde etter at 17 fiskere dro med båten Bom Sucesso (dekorert med et stort øye) over Atlanteren for å fortelle den da forviste kongen Joao den VI at Napoleons tropper var drevet ut av Portugal. For denne farefulle og heroiske ferden ble Olhão utnevnt til Village of the Resoration og ble by. Folket i Olhão var de første i Portugal som gjorde opprør mot de franske okkupantene og den 16. Juni 1808 ble de kastet ut. Denne dagen er byens offisielle ”nasjonaldag” og ga også navn til gata der vi bor. En kopi av båten Bom Sucesso ligger i dag oppankret nede ved i byens sentrum.

Byens fotball lag Olhanense som vant den nasjonale ligaen i 1924, har i de senere årene vært tilbake i eliteserien. Det har bare gått sånn passe og de rykket ned i fjor og spiller nå i andre divisjon. Blant fotballtilhengerne i området står Benfica meget sterkt og er nærmest som et ekstra ”Bylag” for Olhão.

Byens sjel er for meg knyttet til tre ting; folkene, gammelbyen og sandstrendene utenfor.

Folk i Olhão er hyggelige men det tar ofte tid å komme innpå dem. De er som mange portugiserne reserverte og litt ”stolt” tilbakeholden. Rundt fiskerihavna der vi bor er tonen tøff og det kan være livlige utover ettermiddagene med øldrikkende fiskere og skjellplukkere som har heftige diskusjoner. Men vi er aldri utrygge.

Gammelbyen med sine hvite hus og labyrintgater er alltid koselig å være i. Her kan man fort gå seg bort, men det er en del av sjarmen. Mange hus er restaurert og her bor folk og det drives butikk -og restaurantvirksomhet.  Flere gode nye restauranter er åpnet de siste par årene, og ved siden av tradisjonelle portugisiske restauranter finner du gode kinesiske- og indiske restauranter, samt sushi restaurant og tapasbarer. Olhão er nå absolutt også verdt et besøk for å spise god og fersk sjømat. Jeg trives også godt på jazzbaren Cantaloupe som ligger ved mathallene ned ved havna.  For i byen er det ingen disco- eller nattklubb tilbud, og jeg savner det heller ikke.

De to store mathallene med stort utvalg av fisk og grønnsaker er en fantastisk tilbud for oss matinteresserte. Og hver lørdag kommer det i tillegg en masse bønder kjørende inn med ferske og billige råvarer fra Alentejo. Ferske skjell plukkes i store mengder av lokale folk i hele Rio Formosa, og kvalitetskontrollen er etter vår erfaring god.

En viktig kvalitet med Olhão er de store sandstrendene i nasjonalparken Rio Formosa. Området her øst for Faro kalles Sotavento og ligger i le for kjølige vinder fra Atlanterhavet. Statusen som nasjonalpark gjør at strender, våtmarksområder, dyre- og fugleliv er beskyttet mot inngrep. Badebåtene går fra sentrum i Olhão og tar deg til Armona, Culatra og Farol. (se artikkelen om de tre paradisiske øyene).

Jeg liker å sykle og tar meg gjerne en sykkeltur på sykkelstien Ecovia til Fuzeta eller Tavira. Turen fra Olhão til Tavira er på 28 km. Her må du først følge hovedveien 4 km til du tar av til F.tes Santas, da kommer du etter noen hundre meter (hold til venstre) inn på sykkelstien.

Så JA jeg anbefaler et besøk til Olhão. Men du må ikke bare haste gjennom. Du må bruke noen dager i byen og området, kjenne på stemninga og senke skuldrene. Først da tror jeg du vil få en følelse av Saudade.

Førjulstur til Lisboa

Anne og jeg fikk lyst til å forkorte mørketida med å dra på en ukestur til Portugal tidlig i desember. Tre dager i Lisboa og fire dager på Algarve synes vi så ut som en god kombo, og det ble det. Nydelig vær, hyggelige folk og mange gode opplevelser.

Jeg må innrømme at det  var litt rart for en tromsøværing å være til Lisboa i førjulstida. Julepynta gater og julemusikk til tross, det var ikke helt det samme som hjemme i Tromsø med julelys, nordlys,mørketid og masse julesnø. Men vi koste oss i godt vær og med turer i byen og i parkene. Og som vanlig var vi opptatt av å finne gode restauranter, og det fant vi!

Vi bodde på det utmerkede Hotel Fenix Garden i nærheten av Eduardo VII parken. Herfra hadde vi kort vei til det meste. Vi synes det var nydelig å bo i nærheten av parken slik at vi kunne starte dagen med en trimtur. Herfra er det ikke langt til kjøpesentret til Corte Ingles. Her fant vi i underetasjen gode lunsjrestauranter. Vi likte tapas restauranten best. Ta plass ved disken og bestill etter lyst og behag. God mat, hyggelig stemning og wine by the glas.

Skal du ha et godt sjømat måltid med grillet tigerreker, sjøkreps eller hummer så anbefaler jeg Cervejaria Ramiro. Meget hektisk og vanskelig å få bord. Men det går unna så vær ikke redd for litt køståing. Fantastisk mat og sjarmerende hektisk. Vi hadde ca 1 kg grilla store tigerreker (scampi) til oss to og det var passe 🙂

Vi besøkte også Tasca da Esquina som vi har vært på flere ganger før. Og vi ble ikke skuffet denne gangen heller. Vi bestilte denne gangen bare forretter – tapas inspirert – og wine by the glas. Maten var meget bra, vinen utmerket og servicen upåklagelig. Vi hadde en kelner som kunne mye om portugisisk vin og han tok oss med på en fantastisk vintur. Vi smakte viner som fikk “englene til å synge”. Bedre kan det ikke bli. Anbefales. Bestill bord og husk at de har to bordsettinger.