Matosinhos

Vi har «gjenoppdaget» byen Matosinhos på en hyggelig førjulstur i november 2024. Ved tidligere opphold i Porto så har vi syklet til byen langs sykkelveien ved bredden av Douro og langs strandpromenaden. Matosinhos fremstår nå både mer spennende, hyggeligere og større enn det vi husket fra tidligere. Vi foretrekker derfor å bo utenfor Porto og så dra inn på besøk dit ved behov 😀

Matosinhos har ca 175.000 innbyggere og ligger ca 10 km nord for Porto og like sør for den internasjonale flyplassen (Francisco Sa Carneiro). Byen har et stort og flott opparbeidet strandområde med gode bade- og surfemuligheter. I nord er strandområdet preget av en av Europas største industri- og fiskerihavner og en stor cruisehavn. Videre nordover er det nye store strandområder i bydelen Palmeira.

Stor surfe aktivitet

Surfe mulighetene i området er meget gode og det er stor aktivitet På ettermiddagen var det flere hundre surfere ute i vannet. Her er flere surfe skoler og muligheter for privat timer. Jeg stod over denne gangen. Men neste gang 😀

Byen markedsfører seg med at de har verdens beste fisk – Worlds’ Best Fish (WBF), noe som selvsagt er vanskelig for en nordmann å akseptere. Og jeg tror de vil få vanskeligheter med å dokumentere dette. Men de har mye god sjømat. Det skal de ha. Byen har mange gode fiskerestauranter med grilling ute på fortauet og på gode dager legger grill osen seg som en ram tåkesky over området.

Hyggelige Cafe Negra i Matosinhos

Men byen har også mange hyggelige kaffe barer, konditorier og et rikt utvalg av restauranter som ikke serverer grilla fisk 😀. En av de mest særprega er Cafe Negra som serverer kaffe, drinker og småretter. Vi falt for pannekakene med yougurt og friske bær. Nam!

Vi bodde på det relativt nye hotellet Four Points by Sheraton midt i byen. Det var et meget hyggelig hotell med perfekt beliggenhet i forhold til alt!

Byen har flere nasjonale institusjoner. Blant annet studieretninger fra University of Oporto og arkitektur senteret Casa da Arquitectura. Messeområdet Exponor i Matosinhos sies å være det største i Portugal. Her arrangeres årlige flere store nasjonale og internasjonale messer. I løpet av 30 år har det vært arrangert 870 messer med mere enn 13 millioner besøkende.

Mathallen Mercado i byen er imponerende. Den ble bygget i perioden 1936 til 1946 og inneholder et stort fiskemarked, et stort matmarked og flere restauranter. Vi kjøpte fersk fisk hos en av fiskehandlerne. De preparerte den og leverte den til en av restaurantene som grillet den og serverte den til oss med tilbehør. De tok 7 euro pr pers for grill jobben og det var det verdt. Anbefales 👍

Mercado
Ny grilla Havabbor

Fortsettelse kommer…..

Henrik Sjøfareren

Kallenavnet The Navigator til Prince Henrik skulle tilsi at han fikk dette fra omfattende reise- og utforsknings aktivitet. Det er imidlertid ikke tilfelle. Han hentet navnet sitt fra de mange reisene han sponset til den nye verden, men han riste lite selv. På norsk blir prinsen kalt Henrik Sjøfareren eller Henrik Navigatør.

Prins Henrik the Navigator

Henrik ble født i mars 1394 som sønn av kong Johannes I og Filippa av Lancaster i Porto, Portugal. I 1420 ble Henrik gjort til leder for en religiøs gruppe i Portugal kjent som Kristi Orden. Med mye av pengene som kom inn for å støtte denne gruppen, var Henry i stand til å finansiere utforskninger som fant sted over Atlanterhavet og nedover vestkysten av Afrika. Henry ble tiltrukket av de mulige rikdommene han kunne finne på det afrikanske kontinentet, spesielt mengdene med gull men også slavene han kunne skaffe seg til Portugal i sin søken etter å bringe rikdom til landet sitt. Prins Henrik ønsket også å etablere grupper med kristne allierte, forbedre sin kunnskap om geografi og finne en sjøvei til Asia.

Prins Henrik huskes også for to viktige bidrag for den portugisisk utforskning av verden.

 Rundt 1418 åpnet han den første skolen for havnavigasjon ved Sagres, hvor elevene kunne lære om å lage kart, vitenskapelig praksis, astronomi og flere ferdigheter som ville hjelpe dem på reisen nedover vestkysten av Afrika.

Det andre bidraget var av en helt annen karakter, nemlig grunnleggelsen av den transatlantiske slavehandelen. To av kapteinene hans, Antao Goncalves og Nuno Tristao, hadde våget seg til Cape Bianco i det som nå er Tunisia. De to mennene var de første europeerne som kjøpte slaver og brakte flere av dem tilbake til Europa. Det begynte med tolv kidnappede menn og kvinner det første året, og deretter mange flere i de påfølgende årene etter hvert som slavehandelen vokste i størrelse, innflytelse og makt. Prins Henrik var ved makten og overvåket disse reisene aktivt til sin død i 1460.

Henrik – med måke- skuer utover fødebyen Porto.

Henrik Sjøfareren var en viktig person i det som ble en stor spansk og portugisisk aktivitet i de neste hundre årene. De oppdaget nytt land og sjøveier, de plyndret, de drev misjonering, de drev en grusom slavehandel og de erobret land for sine konger og dronninger. På spansk oversettes ordet “conquistador” til “erobrer”, som er en mere passende tittel for de spanske (og også portugisiske) oppdagelsesreisende.

Et motto for erobrerne var: “For gull! For Gud! For ære!”. Referansen til “gull” i mottoet var for rikdommene som ble fraktet til hjemlandet. Omtalen av «Gud» representerte det religiøse arbeidet misjonærene utførte for å omvende urfolk til kristendommen. Til slutt representerte “ære” berømmelsen og den tilsynelatende udødeligheten disse mennene ville oppnå etter å ha erobret disse territoriene.

Kilde: http://studentsofhistory.com