Portugal i vinden

Dagliglivet i Portugal og i vår by Olhão rusler videre. Men samfunnet og menneskene merkes selvsagt av krisen. Butikker og restauranter stenger. På det nye store kjøpesenteret som ble åpnet her i byen for fem år siden blir det stadig mer ledig areal. Folk har mindre penger og bruker dermed mindre. Usikkerheta om fremtida gjør at folk ønsker å spare penger, noe som forsterker problemene for forretninger og restauranter Omsetninga av boliger er fortsatt på et lavmål. I en boligblokk her i Olhão stod arbeidet lenge stille, og banken måtte overta til slutt. Leilighetene som hittil er solgt er i all hovedsak solgt til utlendinger. Portugiserne sliter med å få lån i banken fordi kravene til egenkapital har økt og de stiller meget strenge krav til låntakerne.

Portugiserne er sindige folk. Men de er urolige for fremtida. Mange anklager politikerne for korrupsjon, dårlig krisehåndtering, og at de har gitt for mye etter for de krav som troikaen stiller. Folk jeg snakker med sier at ingenting vil bli som før og de har ingen tro på politikere som sier at man vil oppnå  konjunkturoppgang fra 2014. Til det oppleves krisen som for fundamental. Andelen av eldre over  65 år øker og er nå på 19%. De fleste av disse lever på minstepensjon som er på 485 euro pr måned. Mange eldre må derfor prioritere hardt og nedprioritere blant annet bruk av helsetjenester. Og når antall barnefødsler pr innbygger er blant de laveste i Europa, så blir det i fremtiden ennå færre verdiskapere versus pensjons- og hjelpemottakere.

Arbeidsledigheta øker og antall arbeidsledige er nå 900.000 dvs en ledighet på 17,7 %. Det betyr at man må skape enormt mange nye arbeidsplasser – og det er vanskelig å se hvordan man skal greie det i et Europa som sliter og hvor alle landene er nødt til å gjøre det samme. For nøkkel til løsning på krisen er å få næringslivet i gang med jobbskaping! Greier man ikke det så vil krisen forsterke seg!