I’ll make them an offer they can’t refuse

Deltakerne på historisk sykkeltur

Romerriket omfattet også Portugal og Algarve – fra ca år 150 f.kr – og varte i 400 år. Dette medførte en omfattende og tildels varig  romanisering av regionen mht. språk, mat, vin og infrastruktur mm.  Men det er ikke så mange ruiner og minnesmerker å se fra denne tiden som andre steder i Sør-Europa. Her om dagen ble jeg med på en historisk sykkeltur arrangert av  det lokale museet, med start i Moncarapacho. En riktig hyggelig gjeng med unge historieinteresserte portugisere, en eldre tysker og meg. Turen ble ledet av en historiker som ville vise oss rester av de mange brolagte veisystemer som romerne anla i området. Mye av disse veiene er ødelagte og lokalbefolkninga har opp gjennom århundrene  brukt steinene til å bygge hus og gjerder med. Men vi fant flere rester av slike veier og kunne der se dype slitasje spor i brosteinene etter de jernbeslåtte romerske vognhjulene.

På mitt spørsmål om hvorfor det er så få borger og krigsminnesmerker fra romertiden i området så svarte historikeren at romerne – etter at nasjonalhelten Viriatus var nedkjempet i 139 f.kr – overtok byene i Algarve på fredelig måte, med noen unntak. Når de kom med for eksempel 5000 romerske soldater til en by, så sendte de først inn en budbringer i full krigs mundur. Han ga byen «an offer they could not refuse» – vil de overgi seg frivillig eller ville de utfordre til kamp. De valgte da som regel det første. Og senere var det stort sett fredelig og ikke behov for å bygge borger mm.

For de som har sett Gudfaren filmene så kjenner de igjen denne forhandlingsteknikken. Don Vito Corleone  – Marlon Brando – sier det samme i det som er den mest siterte replikken fra filmen;  “I’ll make him an offer he can’t refuse.”
Så her har noen av italienerne tatt godt vare på en forhandlingsteknikk med solide historiske røtter. Og den er helt sikkert i bruk ennå!
.

Det lukter grilla sardiner – det er helg

Du vet at det er helg når du kjenner lukta av grilla sardiner her i Olhão. Båtene kommer inn lastet med sardiner ofte helt opp til ripa, og forventningsfulle kunder står klar på kaia med bøtter, gjerne på sykkel- eller mopedstyret.

Fylt til ripa med sardiner i Olhao

Her er det ingen fordyrende mellomledd eller elektroniske betalingsterminaler. Rett fra båten og rett i bøtta. Cash and carry! Og så er det hjem å fyre opp grillen, olje og salte fisken, gjerne koke litt poteter, åpne en pils eller skjenke seg en rødvin eller en Vinho Verde og så bare kose seg. Da er livet godt å leve for olhanenserne – og for alle oss andre fiske-elskere. Og man kan glemme finanskrise og økonomiske innsparingstiltak for en stakket stund.

 

Trenger ikke mye tilbehør!

Da er det bedre å diskutere siste fotballkamp eller forventningene til neste. For på søndag møter byen stolthet Olhanense motstander Nacional i «La Liga» og da må vi selvsagt stille opp. Heia Olhanense og heia TIL – de beste lagan uten tvil!

– Og nå vet jeg plutselig hva jeg skal ha til lunsj i dag.

Imponerende fiskehaller

«Alle»  byer i Portugal har en stort fiskemarked i sin midte. Her i Olhão – en by på ca 40.000 innbyggere – har man et marked på ca 1500 m2 bygget i maurisk (nord afrikansk) bygge stil. Her er et yrende liv hver dag og spesielt på lørdager med hundrevis om ikke tusenvis av kunder.

Markedet har ca 50 flislagte salgsgboder og det byes frem et sted mellom 40 og 50 fiskeslag. Alle ferske og kjølt ned på  et tykt lag av is. Ca 100 fiskehandlere står klar til å filetere og preparere fisken akkurat slik du vil ha den. For portugiserne er glad i fisk i alle varianter , men fisken må være fersk for de liker den naturell og ikke med for mye sauser og krydderier som forstyrrer naturens egen smakssetting.

Besøkende vi har hatt med blir imponert over tilbudet, presentasjonen av fisken og folkelivet, men for den yngre garde så blir det fort for mye fisk og fiskelukt.

Her har Tromsø og andre norske byer med ambisjoner om å etablere fiskehall mye å lære av portugiserne og mye å strekke seg etter.

Fisk som fotpleiere

Jeg kunne selvsagt ikke dy meg men måtte prøve det. Man betaler 10 euro, får bena vasket og plasserer dem så i et akvarium med masse små fisk. Hvorfor? Jo dette er det siste innen for fotpleie og kommer visstnok fra Thailand. De mange små fiskene av arten Garra Rufa nipper i huden – de spiser ikke død hud som jeg først trodde – og samtidig utskiller de et enzym som får død hud til å løsne og som smører huden. Det var i alle fall det de sa folkene som sto for tilbudet. Litt ekkel killing og prikking til å begynne med, men det er bare deilig. Og etterpå? Ja jeg synes absolutt at huden er blitt mykere. Så kanskje det er noe i det!
Og så tenkte jeg mens jeg satt der at dette kanskje kan være en løsning på lus problematikken i norsk lakseoppdrett? Kanskje jeg skulle søke patent. Men obs – nå er det for sent.

Sykkelvei langs Algarve kysten

Ecovia er en fantastisk sykkelvei som går langs Algarvekysten helt fra spanskegrensen i øst og til europas vestligste punkt Sagres. Den er 214 km lang og går delvis på egne opparbeidede sykkelveier nede i våtmarksområdene, i nasjonalparken Rio Formosa og delvis på offentlig vei. Den er stort sett sammenhengende og bra merket. Men noen steder har man ikke blitt enig med grunneierne og da må man være våken og løsningsorientert. Vi har måttet bruke jernbanelinja samt et par små jernbanebruer mellom Olhão og Fuzeta. Ikke alle i familien synes det er like spennende. Men det tror jeg mest kommer av at vi ikke er vant til tog i Tromsø. 🙂

Sykkelruten anbefales på det varmeste-  men ikke når det er som varmest. Kan tas i etapper og man kan sykle en vei og ta toget tilbake til der man eventuelt bor. Vi sykler ofte fra Olhão til Tavira som er 28 km, spiser lunsj der og tar toget hjem. Se hjemmesiden for kart og mere informasjon – på portugisisk – bruk google translatehttp://www.ecoviasalgarve.org/

 

Uma bica, por favor

Kaffe er viktig for portugiserne. Og de drikker den gjerne ute på cafe. Bica er navnet på en enkel shot espresso i Lisboa og sør i Portugal.  Bica er en forkortelse for “Beba isto com açúcar” som kan oversettes med “drikk denne med sukker”. Det sies at dette var for å gjøre kaffen mere tilgjengelig for folk flest. I Porto bruker noen å bestille um Cimbalino , tilsvarende en bica. Du kan også si um cafe alle plasser og få det samme. Og den er rimelig, koster vanligvis 50-70 cent og drikkes gjerne med et glass vann til. Portugiserne har sine egne navn på ulike kaffetyper. Bestiller du um galão får du kaffe med mye melk tilsvarende en kaffe latte. Og vil du ha mindre melk tilsvarende en cortado bestiller du um garato, som i Porto heter um Pinco. Og kvaliteten. Ja den varierer og har også å gjøre med egne preferanser. Men etterhvert finner du dine faste steder hvor du vet du får den kaffen og den kvaliteten du vil ha.

1000 oppskrifter med bacalao

Ja det finnes mere en  1000 måter å lage bacalao på i Portugal!
I Norge forbinder vi stort sett bacalao med en tomat-, løk-, potet- og paprikabasert klippfiskrett tilsatt chilli. Men det fins flere måter å gjøre det på! Vi har ikke ennå laget alle 1000 – men vi holder på 🙂

Mange nordmenn blir skuffet når de bestiller Bacalao i Portugal. For Bacalhau på portugisisk betyr torsk, mens det i kulinarisk sammenheng som oftest er ensbetydende med saltet og tørket torsk, altså klippfisk. Men bestill gjerne Bacalao i Portugal og bli overrasket. Det er jo en del av det å oppleve et nytt land og en ny kultur!

Skalldyrfestivalen i Olhao

I begynnelsen av august arrangeres den årlige skalldyrfestivalen i Olhão – Festival do Marisco. Tusenvis av besøkende mesker seg i et rikt utvalg av alt du kan tenke deg av skalldyr. Krabbe, hummer, sjøkreps, reker, scampi, fisk, skjell osv. Det meste er grillet men noe er kokt i kobbergryter og kalles Cataplanas. Her blander man ulike typer skalldyr og noen varianter inneholder også svinekjøtt. Fantastisk  utvalg av ferske kvalitetsvarer i all hovedsak fra Portugal. Og det er konsert med nye artister hver dag, for de som er interessert. Skikkelig folkefest! Vi koste oss stort sammen med Trygve og Marit.

Forbud mot skjellplukking i Ria Formosa

Våtmarksområdet Ria Formosa er blant annet kjent for sine store forekomster av skjell og muslinger, og er det viktigste området for skalldyr produksjon i Portugal. Men mangel på lokale rensetiltak av avløpsvann har nå medført at myndighetene har innført forbud mot å plukking og salg av skalldyr fra dette området. Forbudet ble iverksatt fra 21. august og gjelder inntil videre. I følge avisa Algarve Resident så er det 5000 mennsker som har hele eller deler av sin inntekt fra skalldyr plukking i Ria Formosa. Disse er nå uten arbeid og inntekt og det er for mange dramatisk fordi de lever på inntekter fra dag til dag basis.Og dette skjer i en region hvor arbeidsledigheten fra før av er høy. Det selges fortsatt skjell på restauranter men de er fra andre deler av Portugal eller de er importert.

Siste: Skjellplukkere observert i går 25. september utenfor Olhao. Så da ser det ut som deler av området er friskmeldt.

Restaurant Fuzeta Tapas

I dag hadde vi på ny en hyggelig lunsj hos Joaquim på restaurant Fuzeta Tapas. Joaquim og hans familiedrevne restaurant er alltid hyggelig å komme til. I dag syklet vi fra Olhao til Fuzeta, ca 12 km og en times rolig sykling. Joaquim  snakker flytende norsk etter å ha drevet restaurant Tenerife ved Yongstorget i Oslo i mange år. For noen år siden flyttet han og familien tilbake til fødebyen Fuzeta. Han har et stort og godt norsk og portugisisk nettverk og er alltid godt informert om ting og tang.

Vi spiste nydelig tapas og traff hyggelige mennesker. To tidligere fotballspillere fra Olhanenses forrige storhetstid på 60 tallet – Joaquim er også Olhanense fan –  og ikke minst traff vi to hyggelige damer fra Tromsø og Henningsvær som var på sykkeltur fra en gård en av dem eide utenfor Tavira. Vi hadde felles kjente og konkluderte fort med at av og til er verden liten.

Neste gang skal vi spise Joaquims bacalhau. Han har skrytt av den. Og Joaquim lager gjerne mat på oppfordring. Men da må du ringe han på forhånd slik at han får forberedt seg.