Anne koser seg med tapas og vin ved Douros elvebredd

Jeg er nyforelsket i Porto. Byen som har gitt navnet til sitt land, har en masse sjarm å by på og den treffer deg mitt i hjertet. Den belevne og bereiste NRK journalisten Torkjell Berulfsen har omtalt Porto som sitt favorittreisemål fordi den har en unikitet og en autensitet som få andre byer har. Han sier i et intervju at «den er en gammel by marinert i sin egen historie og kultur. Og i denne marinaden er det mye portvin». Godt sagt men byen har mye mer å by på enn portvin, og fotball.

Porto er en millionby og utkantene preges av at dette er Portugals viktigste industri- og handelsområde. Innbyggerne er stolte av byen sin og de er stolte av det de produserer; sko, klær, mat, vin og industriprodukter.

Elven Douro deler byens sentrum i to men seks store bruer gir gode forbindelser – også til fots via den fantastiske stålbroen Ponte Dom Luis 1.

Det sjarmerende sentrumet Ribeira på nordsiden av byen har massevis av små og store spisesteder. Og portugiserne liker å spise ute, enten på et av de mange fristende Pastelleriaene (konditori) eller de tar seg tid og råd til en enkel lunsj.

Bacalhau a bras

Og lunsjen er viktig for portugiserne. Her kan man velge den enkle som med et glass vin til koster 5 -8 euro som f.eks en fritert stykke bacalhau  med potet  til eller den lokale Francesinha– to skiver brød med kjøtt, skinke og ost  som varmes og serveres med en rød øl og piri piri basert saus over. Eller man kan velge full pakke fra det portugisiske kjøkken eller variere ved å velge blant alle de andre stedene med mere internasjonale menyer – tapas, sushi, italiensk – eller cross overs. På vår første kveld i Porto ble vi av servitøren anbefalt fylt grisemage. Men vi valgte å stå over. Senere fikk vi vite at innmat er en spesialitet i Porto og at byens innbyggere ofte kalles Tripeiros – innvollsspisere. Vi hadde et meget godt og hyggelig måltid med tapas, pizza og salat på O Cacula. Og ikke minst nydelig portugisisk mat på lille intime Adegas S. Nicolau. Begge anbefales sterkt!

Nydelig mat, pene damer og flott lokale hos Adega S. Nicolau

På sørsiden av Douro, i Vila Nova de Gaia, preges sentrum av over 60 portvinslagrene. Alle de store produsentene har mesteparten av sin portvin lagret her og de har tilbud om smaksprøver. Noen har også omvisning inne i lagerbygningene. Vi var hos Croft og hadde en omvisning med en entusiastisk guide og avsluttet med smaksprøver og påfølgende handling i «godteri butikken». Anbefales! Vi var også hos Ramos Pinto. Prøv deres Tawny som er lagret i 30 år! På denne siden av elven finner du også mange gode restauranter både langs elvekanten og oppe i de små bakgatene.

Porto’s sentrum er sjarmerende bakkete og har mange små trange gater hvor det også bor mange mennesker. Her henges klesvasken ut og lokalbefolkninga bruker gaterommet som en del av sitt boligrom. Men her er også gater med mange hus som står for nedfall og virker litt slumaktig, men ikke på en skummel måte. Vi følte oss aldri utrygge i byen.

Utvalget av overnattingssteder er stort, fra de fineste hoteller til de enkleste hospits. Vi valgte å bo på Pensao Favorita i øvre del av sentrum. Meget sjarmerende sted, med meget hyggelige eiere og betjening. Liten, hyggelig og god restaurant i kjelleren. Vi betalte 70 Euro pr natt for rom og frokost for to. Bestilte via booking.com.

Shoppingmessig har byen «alt». Store kjøpesentre, kjedebutikker og mindre butikker med portugisiske varer som gjerne er produsert i nærområdet. Vi ble overrasket over å finne så mange klær- og skobutikker med varer som i all hovedsak hadde varer designet og produsert i Portugal. Gledelig! Og dersom du liker å handle antikviteter så finner du mange butikker spesielt i bakgatene litt opp i byen. Jeg tror jeg gjorde et skup; LP’en med Ringo Starr, Beaucoups of Blues, EMI, fra 1970!

For de som liker å gå i museer, kirker og kunstgallerier finnes et tilbud på linje med de fleste storbyer i Europa. Og for oss kulturelle som elsker fotball så er det morsomt å være i Porto. Folket er opptatt av fotball og de elsker sitt fotball lag Porto og sitt nye flotte stadion – Estadio do Dragão . Vi var der en fredag i november og så Porto banke Maritimo 5-0 i seriekamp. Porto storspilte og fansen sang og hoppet under HELE kampen. Det var ca to tredjedels fullt og vi kjøpte billetter ved inngangen (20 Euro). Vi reiste til og fra med den nye flotte metroen og var imponert over hvor effektivt de tok unna transporten etter kampen.

Arkitektonisk er Porto en god blanding mellom gammelt og nytt. Byens kalles også barokkens by og vi ser sterke innslag av dette på byens historiske bygninger. De tar vare på byen og er tydeligvis opptatt av å integrere det nye med det gamle. De seks broene over Douro elven viser gode eksempler på ulike stilarter fra forskjellige tidsepoker. Vi var også en tur utover til bydelene Foz og Matosinhos på nordsiden av byen. Her ser man mye ny arkitektur både som bygninger og som skulpturer. Det nye fotball stadionet Estadio do Dragão med tilliggende metro stasjon og området omkring er også eksempel på det nye moderne Porto.

Når du er i Porto er det også en god ide å kombinere dette med en tur oppover Dourodalen. Det er en fantastisk vakker dal med kultiverte vinmarker på begge sider av dalen og mange nydelige små steder hvor man kan spise, drikke og bo. Du kan ta tog, båt eller velge å leie bil. Jeg vil anbefale det siste. Da kan du ta impulsive avstikkere and make your own tour.

Og nå skjønner du kanskje hvorfor jeg og Anne ble forelsket i denne byen. Og at vi derfor også må dele vår frustrasjon over teksten i en av de norske reisehåndbøkene som vi hadde med oss: «Porto er kjent som en industriby som har fint lite å by turister». Enten har denne reisebokforfatteren ikke vært i Porto eller så har han smakt alt for mye på portvinen. Mere feil går det ikke an å ta!

Dra dit selv og kjenn på vibbene!

Se også min artikkel: Portvin for dummies